Arbeidstillatelse var tidligere enn særskilt tillatelse til å ta arbeid for en arbeidsgiver i Norge. Nå følger det som hovedregel automatisk en arbeidstillatelse av innvilget oppholdstillatelse i Norge, dersom det ikke er fastsatt særskilte unntak i loven, eller i medhold av loven (utlendingsloven § 60 tredje ledd).

Et unntak er ved tillatelser til korttidsopphold for å besøke barn i riket etter lovens § 47. En slik tillatelse gir ikke tillatelse til å arbeide.

Tilsvarende gir midlertidige oppholdstillatelser som hovedregel rett til også å arbeide i riket. Dette er aktuelt eksempelvis for asylsøkere som er gitt rett til å arbeide i riket mens deres asylsøknad er til behandling.

Historikk

Etter tidligere fremmedlov av 1927 og 1956 opererte man med et tosporet system med særskilte arbeids- og oppholdstillatelser. For å kunne arbeide i riket trengte en utlending ikke bare en særskilt arbeidstillatelse, men han trengte også en oppholdstillatelse for å kunne oppholde seg her.

Med utlendingsloven av 1988 ble dette dobbeltsporede systemet forlatt. Etter denne loven inkluderte tillatelsen til å arbeide også en tillatelse til å oppholde seg her, men prinsipielt sett opererte man fortsatt med to typer tillatelser idet en oppholdstillatelse kun ga tillatelse til opphold.

Med den nye utlendingsloven av 2008 er skillet mellom oppholdstillatelser og arbeidstillatelser helt forlatt idet oppholdstillatelsen også gir tillatelse til å arbeide i riket dersom det ikke er fastsatt særskilte unntak i loven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg