arbeidsgiverforening, enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller av arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere, jf. arbeidstvistloven av 5. mai 1927 § 1. (Denne loven ventes å bli erstattet av en ny lov i 2012, men uten at det skjer noen endring av definisjonen av begrepet arbeidsgiverforening, jf. Prop. 134 L (2010-2011)). En arbeidsgiverforening kan inngå tariffavtaler med en eller flere fagforeninger og fører tarifforhandlinger for medlemsbedriftene. Hvis forhandlingene ikke fører fram og arbeidstakerne går til streik eller annen arbeidskamp, ytes vanligvis økonomisk støtte til bedrifter som rammes. Arbeidsgiverforeningene kan på sin side gripe til lockout som arbeidskamp for å sette makt bak sine krav. Arbeidsgiverforeningene målbærer også arbeidsgivernes syn overfor offentlige myndigheter i spørsmål som angår arbeidslivet.
Arbeidsgiverforeninger ble i sin tid dannet som reaksjon på at arbeidstakerne sluttet seg sammen i fagforeninger. Den første store arbeidsgiverforeningen i Norge var Norsk Arbeidsgiverforening, som ble etablert i 1900, året etter at Arbeidernes faglige landsorganisasjon (nå LO) var blitt dannet. I mange land har det vært alminnelig at arbeidsgiverinteresser og yrkesinteresser m.m. varetas av samme organisasjon. Dette var tidligere ikke så vanlig i Norge, men mot slutten av 1980-årene ble det gjennomført en rekke sammenslutninger mellom de rene arbeidsgiverforeningene og næringsorganisasjonene. Den ledende arbeidsgiverforeningen, Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F., stiftet 1900), ble i 1989 slått sammen med bl.a. Norges Industriforbund og Norsk Håndverkerforbund til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Tilsvarende sammenslutninger ble også gjennomført innen NHOs medlemsorganisasjoner, samt innen handelens organisasjoner.
De største arbeidsgiverforeningene 2011