Arbeidernes opplysningsvirksomhet er skole- og opplysningsvirksomhet som drives av arbeiderbevegelsens egne organisasjoner. Opplysningsarbeidet har vært drevet på kvelds-, formiddags- eller internatskoler (arbeiderhøyskoler), hvor deltakerne har stipend fra organisasjonene i den tid kurset varer, eller i «daghøyskoler» for spesielle grupper, eller i studieringer, hvor hovedemnene gjerne har vært praktisk organisasjonsarbeid, regnskapsførsel og statistikk, arbeiderbevegelsens historie og teori, samfunnslære og lederopplæring.
To hovedoppfatninger har lenge vært fremherskende innen arbeiderbevegelsen når det gjelder målet for opplysningsarbeidet. Den ene ser det som en oppgave for arbeidernes opplysningsvirksomhet å gi deltagerne høve til å utvikle videre sine spesialinteresser og sin evne til selvstendig og kritisk tenkning. Worker's Educational Association i Storbritannia arbeider etter dette prinsippet, og søker i samarbeid med stat og kommune å skaffe velkvalifiserte forelesere og studieledere, særlig fra universitetene, uten hensyn til om de har noen tilknytning til arbeiderbevegelsen. Det svenske Arbetarnas Bildningsförbund har arbeidet etter lignende retningslinjer, men med den forskjell at samarbeidet med universitetene er mindre utviklet.
Den andre retningen går inn for å skolere flest mulig arbeidere i sosialistisk tankegang og gi undervisning på områder av sentral betydning for bevegelsens kamp, alltid ut fra sosialistiske synsmåter. Arbeidernes opplysningsvirksomhet i Tyskland og Østerrike frem til 1933, i Belgia og Frankrike, Labour College-organisasjonen i Storbritannia og Arbeidernes opplysningsforbund i Danmark og Norge har stort sett vært preget av dette synet. De søkte sine lærerkrefter først og fremst innenfor arbeiderbevegelsen, ble finansiert gjennom kontingent, deltageravgifter og bidrag fra organisasjonene, og søkte offentlige bidrag bare i den utstrekning det ikke svekket arbeidets klart sosialistiske innstilling. I senere år er fokus rettet mot kompetanseutvikling i forbindelse med kompetansereformen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.