(av Aragón og -itt), fargeløst, hvitt eller svakt farget mineral som bl.a. forekommer i leier sammen med gips, i vulkanske områder sammen med svovel og som avsetning fra varme kilder, samt i oksidasjonssonen i malmforekomster. I norske bergarter er aragonitt meget sjeldent. Det opptrer som bestanddel av skallet hos mange sjødyr: koraller, blekkspruter, i mange muslinger og snegler, samt i noen kalkalger.
Aragonitt er et kalsiumkarbonat, CaCO3, som er polymorft og kan opptre i tre modifikasjoner: aragonitt, kalsitt og vateritt. Med tiden vil aragonitt gå over i kalsitt som er den stabile og derfor minst løselige form. Følgende mineraler er isomorfe (se isomorfi) med aragonitt: strontianitt SrCO3; witheritt BaCO3; cerussitt PbCO3. De krystalliserer alle rombisk, men krystallene er ofte pseudoheksagonale på grunn av tvillingdannelse.