utfyllende, nærmere bestemmende tillegg til et substantivisk setningsledd i syntaktisk parallellstilling, f.eks. Oslo, Norges hovedstad. Apposisjonen er som regel skilt fra substantivet den bestemmer ved en pause (i skrift ved komma).
apposisjon – grammatikk
- Uttale
- apposisjˈon
- Etymologi
- av lat. 'hosstilling'