apposisjon – grammatikk

Uttale
apposisjˈon
Etymologi
av lat. 'hosstilling'

utfyllende, nærmere bestemmende tillegg til et substantivisk setningsledd i syntaktisk parallellstilling, f.eks. Oslo, Norges hovedstad. Apposisjonen er som regel skilt fra substantivet den bestemmer ved en pause (i skrift ved komma).