I Det nye testamente brukt om utsendinger av forskjellig art: en gang om Jesus som Guds utsending (Hebr 3,1), et par ganger om utsendinger, sendebud (Fil 2,25, 2 Kor 8,23), men i regelen om Kristi sendebud med autoritet fra ham. Innenfor denne siste betydningen anvendes apostel på to skarpt atskilte måter: ordet brukes dels om alle kristne misjonærer (f.eks. Apg 14,4, Rom 16,7), dels utelukkende om apostelkollegiet, de 12 apostler. Hertil kommer at Paulus med særlig ettertrykk gjør krav på å være Kristi apostel, «kalt til apostel», «hedningens apostel» (Kol 1,1, Rom 1,1, 1 Kor 1,1, Rom 11,13, 1 Kor 9,1 ff.). Tidlig på 100-tallet døde den videre språkbruk ut, og apostel ble siden bare brukt om de som Jesus hadde utvalgt, og om Paulus, som Herren hadde stilt ved deres side ved en særlig nådesakt (Gal 1, 1 Kor 9).
I kunsten fremstilles apostlene med hvert sitt attributt, som i regelen hentyder til deres dødsmåte: Peter med nøkler eller opp-nedvendt kors, Paulus med sverd og bok, Andreas med X-formet kors, Jakob d.e. i pilegrimsdrakt, Johannes med en kalk som en slange slynger seg ut av, Filip med et T-formet kors eller korsstav, Bartolomeus med kniv, Thomas med vinkelhake eller lanse, Jakob d.y. med en tøyvalkerstokk, Matteus med hellebard eller sverd, Judas Taddeus med knortekjepp, Mattias med øks. Jesu tolv disipler, se disiplene.