Apatitt er en gruppe mineraler som omfatter de mest alminnelige fosfatmineralene som forekommer i små mengder i nesten alle magmatiske bergarter, i de fleste metamorfe bergarter, og utgjør hovedbestanddelen av enkelte sedimentære bergarter (se fosforitt). Apatitt opptrer som heksagonale krystaller eller i massiv form og kan ha mange forskjellige farger.
Vanlig apatitt eller fluorapatitt har sammensetningen Ca5(PO4)3F, men apatittgruppen omfatter også en rekke andre mineraler med til dels komplisert kjemisk sammensetning. De viktigste apatitter foruten fluorapatitt er hydroksylapatitt (OH) og klorapatitt (Cl) (monoklin symmetri). Britholitt inneholder større mengder lantanoider og silisium. Karbonat-fluorapatitt (tidligere francolitt) og karbonat-hydroksylapatitt (tidligere dahllitt) er ikke lenger godkjente som egne mineraler, men er varianter av fluorapatitt og hydroksylapatitt.
Apatitt spiller en stor rolle som fosforkilde for plantene, både ved forvitring og som råmateriale for fremstilling av kunstgjødsel (se fosforgjødsel). Også verdifulle lantanoider, for eksempel europium, kan utvinnes av apatitt.
Tidligere var det i Sør-Norge drift på ganger av apatitt, særlig ved Ødegården i Bamble, produksjon opp til 10 000 tonn i året. Store apatittleier blir drevet på Kolahalvøya i Russland. Den betydeligste fosfatproduksjon kommer imidlertid fra sedimentære fosforittleier i USA og Nord-Afrika.
Til apatitt-gruppen hører også pyromorfitt, mimetesitt og vanadinitt (se pyromorfitt).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.