antiseptikk

Uttale
antiseptˈikk

(av anti- og gr. 'forråtnelse'), behandlingsmetode som ved bruk av bakteriedrepende eller desinfiserende midler søker å unngå en mulig infeksjon, især ved å drepe de bakterier som er trengt inn i såret. Først brukt 1867 av den britiske kirurg J. Lister, som derved revolusjonerte hele kirurgien. I Norge ble antiseptikken innført 1889 av Julius Nicolaysen. Nå i vesentlig grad avløst av aseptikken.