Antisense-oligonukleotider er stoffer som kan basepare med forskjellige typer mål-RNA-molekyler og regulere funksjonene til disse. Naturlig forekommende antisense-RNA ble først påvist i prokaryote celler (bakterier), men har senere blitt funnet i eukaryoter. I eukaryote celler deltar de i regulering av genuttrykking under cellevekst og utvikling. Slike naturlig forekommende antisense-RNA-molekyler kan ha en lengde på fra rundt 20 baser til mer enn 10 000 baser. Antisense-oligonukleotider kan regulere et stort antall biologiske funksjoner, og mekanismene for regulering viser også stort mangfold.
Kunstige antisense-RNA– eller DNA-molekyler og derivater av slike brukes som verktøy i molekylærbiologisk forskning og som legemidler, hvor virkningsmekanismen hovedsakelig er at uttrykking av målgenet (genekspresjonen) blokkeres.
I en annen antisensebasert strategi er det kunstige oligonukleotidet utformet slik at det har evnen til å spalte målmolekylet, altså at det er et såkalt ribozym eller DNA-enzym. Det første legemiddelet med antisense-egenskaper for medisinsk bruk kom på markedet i 1998 og benyttes for behandling av netthinnebetennelse hos aids-pasienter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.