antikk femkamp – Store norske leksikon

Diskoskaster og spydkaster. Gresk amfora. Britisk Museum

Av Ingvar Brandvik Mæhle.

Lisens: CC BY SA 3.0

Seiersamfora, opprinnelig fylt med olivenolje, gitt til vinneren i løp i de panathenske lekene.

Løp, attisk amfora. Det nasjonale arkeologiske museum Athen

Av Ingvar Brandvik Mæhle.

Lisens: CC BY SA 3.0

Brytning relieff. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen

Av Ingvar Brandvik Mæhle.

Lisens: CC BY SA 3.0

Antikk femkamp, eller pentathlon, var en idrettskonkurranse i den greske antikken som besto av fem øvelser: lengdehopp, stadion, diskos, spydkast, og bryting. Øvelsen var en del av de olympiske leker og var forbeholdt menn. Det var ikke noen bestemt rekkefølge øvelsene ble gjennomført i, bortsett fra bryting som alltid kom til slutt.

Faktaboks

Uttale: antˈikk femkamp
Etymologi: gresk pentathlon

I henhold til et scoringssystem ukjent for oss, ble de to beste utøverne i alle andre øvelser valgt ut til den siste idrettsøvelsen som var bryting. Femkampen var den mest prestisjefulle øvelsen på den tiden fordi den fremmet allsidigheten. Ved å vinne femkampen som omfattet øvelser assosiert med krigsrelaterte ferdigheter, beviste utøveren at han ikke bare var god i én øvelse, og slik var han mer verdsatt.

Opprinnelse og historie

Femkampen ble tatt opp ved de olympiske leker i 708 fvt., og senere ble også øvelsen en del av de pythiske leker og de nemeiske leker. I 394 fvt. forbød den romerske keiseren Theodosius 1 de olympiske leker og samtidig femkampen på grunn av kristendommens spredning. Etter gjenopptakelsen av de olympiske leker i 1896, stod antikk femkamp på programmet ved jubileumslekene i Athen i 1906.

Lengdehopp

Lengdehopp som var en del av femkampen, ble gjennomført ved bruk av håndvekter, de såkalte halter, og uten tilløp. Vektene ble holdt i hendene og skulle være med på å gi fremdrift og gjøre hoppet lengre. Lengdehoppet ble sannsynligvis foretatt fra stående stilling med samlede ben til tonene av fløytespill. Antikkens forfattere beskriver at musikken skulle hjelpe idrettsutøveren til å utføre det svært krevende lengdehoppet, som var en av de vanskeligste øvelsene i antikkens olympiske leker.

Stadion

Løpsøvelsen foregikk på et avlangt stadion der løpebanen hadde en lengde på om lag 192 meter. I motsetning til i dag, der utøvere løper på en rundbanestadion, løp utøverne i antikken frem og tilbake mellom to såkalte vendepunkter. Startstreken bestod av steinheller med spor for føttene og tyvstart ble straffet med slag med et ris.

Diskoskast

Dette var en teknisk utøvelse som kan ha noe med krig å gjøre. Diskos liknet på krigernes skjold, og øvelsen trente de unge mennene slik at de kunne kaste skjoldene sine langt nok da de krysset en innsjø eller en elv.

Spydkast

Det greske spydkastet ble laget med et spyd laget av tre, og bare spissen var laget av metall for å gi spydet mer vekt foran og øke kastlengden. Midt i spydet var det en snor der en plasserte fingrene under kastet. Spydet ble vanligvis brukt til jakt og i krig, så det har vært viktig for de unge mennene å være dyktige og trene øvelsen ofte.

Bryting

Øvelsen var også assosiert med krig og kunne sammenliknes med måten krigere måtte kjempe mot hverandre på slagmarken. Det var ikke inndeling i vektklasser, og utøvere trakk lodd for å finne sine motstandere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Den greske antikken

Ingvar Brandvik Mæhle

Førsteamanuensis i antikkens historie, Universitetet i Bergen