anodisering – Store norske leksikon

Anodisering, behandling av metaller og legeringer i et oksiderende bad for å bygge opp et beskyttende lag på overflaten.

Faktaboks

Uttale: anodisˈering
Etymologi: ‘til anode’

Mange metaller og legeringer overtrekkes i luft av et tynt oksid-karbonatlag som beskytter metallet mot fortsatt korrosjon. For noen metaller, blant dem aluminium og magnesium, kan det beskyttende lag forsterkes ved at metallet behandles i et oksiderende bad, og en enda sterkere virkning fås hvis metallet gjøres til anode i badet ved tilkobling til en ytre spenningskilde. I siste tilfelle taler man om anodisering.

Anodisering av magnesium benyttes mest som underlag for lakk og andre organiske dekklag siden oksidlaget alene ikke gir full korrosjonsbeskyttelse.

Eloksering

Oksidlaget som dannes ved anodisering av aluminium, betegnes som eloksal (elektrisk oksidert aluminium) og anodisering av aluminium betegnes tilsvarende eloksering. Tykkelsen på det naturlige oksidsjikt på aluminium er ikke er mer enn 0,01 μm, mens eloksallaget er 1–2 μm tykt (1 μm=0,001 mm). Det er fargeløst eller svakt bronsefarget, har stor slitestyrke, isolerer godt elektrisk og gir god beskyttelse mot korrosjon. Det kan farges.

Eloksert aluminium brukes i fly, i bygningsindustrien, til hermetikkemballasje, til husgeråd med mer. Ved glanseloksering får man oksidlag med stor refleksjonsevne. Metoden benyttes derfor for lysreflektorer av aluminium.

Les mer i Store norske leksikon

elektrokjemi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Metallarbeid

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt