Anke er et ordinært rettsmiddel som brukes for å få en sak brakt inn for en høyere rett etter at den er avgjort i en lavere rett. Reglene for anke er forskjellige for sivile saker og straffesaker.

Gjenstand for anke i sivile saker

Det kan ankes over dommer, kjennelser og beslutninger. Tvistesaker som er pådømt eller forlikt i forliksrådet, kan overprøves ved søksmål for tingretten, men dette er ikke anke. Noen få avgjørelser av forliksrådet kan imidlertid ankes, blant annet avgjørelser om sakskostnader, rettsgebyr og salærfastsettelse.

Kjennelser av Trygderetten kan overprøves ved søksmål for lagmannsretten, men dette er ikke anke.

For øvrig er det ordinære at lagmannsretten behandler anke i tvistesaker som er avgjort ved tingrettene, mens Høyesterett behandler anke i tvistesaker som er avgjort ved lagmannsrettene.

Anke fra tingrett til lagmannsrett

Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn 250 000 kroner (tvistelovens § 29-13). Dette minimumsbeløpet kalles ankesum. Anke over dommer kan dessuten nektes fremmet dersom lagmannsretten finner det klart at anken ikke kan føre fram. Begrensningene med hensyn til ankesum og med hensyn til om det er klart at anken ikke kan føre fram, gjelder ikke for anke over kjennelser og beslutninger.

Anke fra tingrett direkte til Høyesterett

En ankesak som er avgjort av en tingrett og ordinært hører under lagmannsretten, kan unntaksvis bringes direkte inn for Høyesterett med samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg (tvistelovens § 30-2). Tillatelse kan bare gis hvor saken reiser særlig viktige prinsipielle spørsmål som det er av betydning raskt å få Høyesteretts standpunkt til, og hensynet til forsvarlig behandling av saken ikke taler mot direkte anke.

Anke fra lagmannsrett til Høyesterett

For anke til Høyesterett er det ingen bestemmelse om ankesum. Anke til Høyesterett krever imidlertid alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg (tvistelovens § 30-4). Samtykke kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Nektelse eller begrensning av anke krever enstemmighet i utvalget. Anke over dommer skal bare tillates når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. Også anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom saken ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at saken bør prøves. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg (tvistelovens § 30-5).

Ankefrist

Ankefristen er én måned når ikke annet er bestemt ved lov. For visse avgjørelser kan retten fastsette en ankefrist på én uke (tvistelovens § 29-5). Det gjaldt tidligere spesielle regler om ankefrist blant annet ved anke over dom i husleiesaker og ved anke over dom om gyldigheten av oppsigelse/avskjed i arbeidsforhold, men disse særlige fristene ble opphevet i 2000. Dersom ankefristen oversittes, kan det dog i visse tilfeller gis oppfriskning.

Særdomstoler

Avgjørelser av Arbeidsretten kan med meget få unntak ikke ankes.

Avgjørelser av jordskifterettene kan ankes til lagmannsretten. (De tidligere jordskifteoverrettene ble avskaffet i 2013.)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Saffa Butt

Hei, hvordan avgjører man i Høyesteretts utredningsenhet hvorvidt en anke er av prinsipiell karakter eller ikke?

skrev Jon Gisle

Beklager sent svar! Det avgjørende her er om saken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak. Det vil si at resultatet vil få betydning ikke bare for partene i den aktuelle saken, men også for andre. Det kan for eksempel være spørsmål som har allmenn interesse, og som ikke har vært behandlet av Høyesterett før. Jf. tvisteloven § 30-4. Nåløyet er nokså lite, dvs. at en prosentvis nokså liten andel av ankene slippes gjennom til behandling i Høyesterett. Mvh Jon Gisle

skrev Bernt Krohg

Artikkelen inneholder to feil. (1) Kjennelser fra Trygderetten kan overprøves ved søksmål for lagmannsretten (ikke tingretten). Dette går fram av trygderettsloven § 26. (2) Dersom ankefristen er oversittet, kan det i visse tilfeller gis oppfriskning (ikke oppreisning). "Oppreisning" ble borte da tvistemålsloven av 1915 ble opphevet og ny tvistelov trådte i kraft 1. juli 2013. (Jeg prøvde å foreslå endringer i teksten, men skjønte ikke hvordan man skulle gjøre dette.) Vennlig hilsen Bernt Krohg

svarte Jon Gisle

Takk for betimelige kommentarer! Jeg har rettet opp teksten begge steder. Når det gjelder hvordan du foreslår endringer i tekst, er det vel bare å klikke på "Foreslå endringer i tekst", men jeg er ikke så godt inne i det tekniske, så dette bør redaksjonen svare på. Og tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 og ikke i 2013. Vennlig hilsen Jon Gisle

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg