Ziggy Stardust

David Bowie som sitt androgyne alter ego Ziggy Stardust. Fotografert i Philadelphia 1. desember 1972

Ziggy Stardust
Av /Ap, Scanpic.
Coco Chanel i bukser og Breton-stripete genser, 1928
Coco Chanel skapte det vi i dag omtaler som en såkalt «androgyn» stil, med forsvinnende forskjeller mellom de ulike kjønnene. Chanel hentet inspirasjon fra både sportsantrekk og herreantrekk til sine mer behagelige plagg.
Coco Chanel i bukser og Breton-stripete genser, 1928
Av .
Aristofanes

I Platons dialog Symposion fremfører Aristofanes myten om at mennesket opprinnelig var et tokjønnet vesen som så ble kløyvet i to. Forfatteren Aristofanes. Byste i Museo Capitolimo, Roma.

Av /KF-arkiv ※.

Androgyn brukes om væremåte og kjønnsuttrykk som oppfattes som både mannlig og kvinnelig. Begrepet stammer fra de greske ordene for mann (andr) og kvinne (gyné). Opprinnelig betød det tvekjønnet, altså en organisme som har både hunnlige og hannlige kjønnsorganer.

Faktaboks

Uttale
androgˈyn
Etymologi

av andro-, fra gresk for mann, og gyne, gresk for kvinne

Ideer og forestillinger om hva som er mannlig og kvinnelig er sterkt knyttet sammen med begrepene femininitet og maskulinitet. Femininitet viser til egenskaper og væremåter som typisk forbindes med det kvinnelige, mens maskulinitet viser til egenskaper og væremåter som typisk forbindes med det mannlige. Hvilke egenskaper som ansees for å være feminine og maskuline varierer avhengig av tid og sted, og de må forstås i lys av sin kontekst. Det finnes altså ingen fast definisjon på maskulinitet og femininitet, og dermed heller ikke på hva som ansees å være androgynt.

Det finnes biologiske kjønnsforskjeller hos mennesket (se seksuell dimorfi), men det er generelt stort overlapp mellom gruppene, og forskjellene innad i gruppene er større enn forskjellene mellom gruppene for mange trekk. Psykologisk forskning viser også at forskjellene mellom kjønnene i personlighet og atferd er mindre åpenbare enn man tidligere har trodd.

Begrepet androgyn viser til kjønnsuttrykk og atferd, og da særlig personer som tydelig innehar både feminine og maskuline egenskaper. Dette må ikke forveksles med kjønnsidentiteten ikke-binær, som viser til personer som på ulike måter identifiserer seg som noe annet enn enten mann eller kvinne.

Androgyni i samfunnsvitenskapen

I samfunnsfag som psykologi, sosialantropologi og sosiologi brukes begrepet androgyn om mennesker med personlighetstrekk og atferdsmønstre som er både maskuline og feminine (se kjønnsrolle). Tradisjonelt har man klassifisert trekk som varme og omsorg for andre som typisk feminine, mens selvsikkerhet og handlekraft har blitt sett på som maskulint.

Androgyni som fenomen fikk økt interesse blant psykologer og samfunnsforskere på 1970-tallet. På denne tiden begynte feministiske og kvinnesaksorienterte akademikere og aktivister for alvor å studere kvinners levekår, og da særlig med et kritisk blikk på ideer og forestillinger om medfødte kjønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Blant annet utviklet den amerikanske sosialpsykologen Sandra Bem (1944–2014) spørreskjemaet Sex-Role Inventory for å kunne kartlegge personers maskuline og feminine egenskaper, der positive svar langs dimensjonen feminin ikke utelukket høy skår på dimensjonen maskulin.

Et viktig funn fra slik forskning er at det er langt vanligere at kvinner og menn har både maskuline og feminine egenskaper enn man tradisjonelt har tenkt. Det betyr at kjønnsforskjellene mellom kvinner og menns personlighet og atferd ikke er så åpenbare. I tillegg har denne forskningen dokumentert at forskjellene innad i de to kjønnsgruppene er større enn forskjellene mellom gruppene. I psykologi og samfunnsvitenskap har man derfor i økende grad tenkt at en persons identitet på ulike måter innebærer samvirkning av maskuline og feminine trekk. Mye tyder dessuten på at en kombinasjon av tradisjonelt maskuline og feminine egenskaper er nyttig for å lykkes i mer likestilte samfunn, både profesjonelt og privat.

Forskningen på kvinner og menns væremåte og livsstil med utgangspunkt i androgyni er et typisk eksempel på vitenskapelige studier som bruker perspektiver fra kjønnsforskning til å utvide forståelsen av kjønnede fenomener i andre etablerte fagfelt som for eksempel psykologi og sosiologi.

Historikk

Forestillingen om det androgyne har gjennom historien på ulike måter dukket opp i religion og filosofi. I Platons dialog Symposion (også kjent som Drikkegildet i Athen) fremfører Aristofanes myten om at mennesket opprinnelig var et tokjønnet vesen, med fire armer, fire ben, to hoder og både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Disse opprinnelige vesenene ble omtalt som sterke og en trussel for Zevs og de greske gudene, og det ble derfor nødvendig å kløyve dem i to. På den måten oppstod det enkjønnede mennesket, kvinnen og mannen, som hadde to armer, to bein og ett hode. Mennesket beholdt visse egenskaper fra sin tokjønnede tilværelse, derav androgynien, men mistet den opprinnelige helheten. Ifølge Aristofanes har de to delene siden splittelsen lengtet etter hverandre, og søkt den fullkomne omfavnelsen.

Androgyni er dessuten et viktig motiv i den jødiske mystiske tradisjonen, kabbala, og hos den tyske mystiker Jakob Böhme. Motivet finnes også i religion fra det gamle Egypt, og i indisk religion og mytologi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bem, Sandra L. (1974). The Measurement of Psychological Androgyny i tidsskriftet «Journal of Consulting and Clinical Psychology», 42(2), https://psycnet.apa.org/doi/10.1037/h0036215
  • Platon, Symposion, på norsk i flere versjoner, blant annet på nynorsk av Samlaget under tittelen Gjestebodet i 1995, og på bokmål i Platons samlede verker, bind 4, utgitt av Vidarforlaget i 2008.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg