andeskjell

Andeskjell, en gruppe av krepsdyr i klassen rankefotinger. Karakteristisk for andeskjell er at hodeavsnittet utvikles til en forholdsvis tykk, ofte lang og bøyelig stilk. De kalles også ofte langhalser.

Andeskjell er beslektet med rur, og ble tidligere regnet for å tilhøre samme orden som dem. Nå regnes andeskjell til en egen orden; orden Pendunculata.

Det er funnet fire arter av andeskjell i slekten Lepas langs Norges kyster. Artene hører egentlig hjemme i varmere havområder. De driver inn til våre farvann festet til rekved og andre gjenstander, og sitter ofte under skuter, som har vært lenge i sjøen. Noen kan til og med sitte på en hval. Etter gammel overtro oppstod andeskjell av havskum rundt rekved og ble til gjess eller ender. De trekantete kalkplatene rundt kroppen kan minne om nebbet til gjess.

Den vanligste arten er svartstilkandeskjell (Lepas anatifera). Den har en kosmopolitisk utbredelse og finnes særlig i tropiske og subtropiske farvann. Den fester seg ofte til flytende gjenstander og fraktes til kaldere områder, som for eksempel Nord-Atlanteren. Den er funnet på Grønland, Island og Svalbard. Ifølge nyere undersøkelser fra 2012 er det registrert flere hundre funn av svartstilkandeskjell langs Norges kyster, helt nord til Finnmark. Det finnes også noen få funn av larver, som tyder på mulig formering i våre farvann.

Svartstilkandeskjell blir vanligvis 15 centimeter lang, men kan bli mye større. Dyrets kropp sitter på en lang stilk, og kroppen er omsluttet av en kappe med fem kalkplater. Arten gyter egg i vannet. Fra eggene klekker naupliuslarver, som driver med havstrømmene til de finner et sted å feste seg.

Det finnes også flere forholdsvis små arter av andeskjell langs våre kyster. Arter av slekten Scalpellum finnes på hard bunn langs kysten ned til 100 meter, men kan også være festet til andre marine dyr.