eneboer, eremitt; menneske som har valgt ensomheten, f.eks. i ørkenen, for bedre å kunne dyrke Gud i andakt og forsakelse. Forekom fra gammelt i India og Egypt. På 300-tallet oppstod det i Syria og Egypt samfunn av kristne anakoreter som fulgte bestemte regler oppstilt av stifterne (Pachomius, Basilios o.a.). Dette var begynnelsen til munkevesenet.
anakoret
- Uttale
- anakorˈet
- Etymologi
- av gr. 'trekke seg tilbake'