(etter A.M. Ampère), symbol A, enhet for elektrisk strøm, en av grunnenhetene i SI. Enheten ble fastsatt av CGPM i 1948, og definert slik: Én ampere er den konstante elektriske strømmen som frembringer en gjensidig kraft på 2 · 10−7 newton pr. meter leder når strømmen går gjennom hver av to rettlinjete, parallelle, uendelig lange ledere med sirkulært og neglisjerbart lite tverrsnitt, og med lederne anbrakt i én meters innbyrdes avstand i tomt rom.
Denne definisjonen stemmer overens med den i 1883 foreslåtte praktiske strømenheten absolutt ampere, lik 1/10 av den elektromagnetiske CGS-enheten for strøm, biot.
Av måletekniske grunner definerte man tidligere også internasjonal ampere, lik den strømmen som ved elektrolyse skiller ut 1,118 mg sølv pr. sekund fra en sølvnitrat-løsning = 0,999 835 A. Denne enheten var internasjonalt godkjent fra 1889 til 1948.