teater hvor scenen er omkranset av trinnvis oppstigende tilskuerplasser. I antikkens Hellas ble tilstelningene ved Dionysosfestene fremført på steder hvor tilskuerne kunne stå i et naturlig amfi og hvor det senere ble bygd trebenker og etter hvert også faste steinbenker. De greske amfiteatrene var halvsirkelformede, som det godt bevarte teateret i Epidauros fra ca. 350 f.Kr.
Romerne bygde de første frittstående, som regel ellipseformede, amfiteatre med omsluttende tilskuerplasser, først og fremst for gladiatorkamper. De mest kjente romerske amfiteatre er i Pompeii, påbegynt 70 f.Kr., og Colosseum i Roma fra 70 e.Kr. Ruiner av amfiteatre fra romertiden finnes i Europa, Nord-Afrika og Lilleasia, og det er godt bevarte amfiteatre i Verona og Nîmes, som nå brukes til opera, teater og konserter.
Amfiteaterprinsippet ble tidlig på 1900-tallet tatt i bruk i forbindelse med reteatraliseringens teater, bl.a. av Max Reinhardt ved Zirkus Schumann og Grosses Schauspielhaus i Berlin. Amfiteater har også inspirert utformingen av intimteaterscener, f.eks. Amfiscenen på Nationaltheatret.