amerikamjølke

Plantene blir mellom 40 og 120 centimeter høye, og de har motsatte blad nesten uten bladstilker. Bladene er mørkegrønne, avlange og har tenner i kanten. Amerikamjølke er som regel sterkt forgreina i øvre deler. Stenglene har to til fire kanter. Plantene overvintrer som bladrosetter eller turioner, det vil si forkorta, kompakte overvintringsskudd.

Blomstene har fire frie begerblad og fire frie, kronblad som er tre til åtte millimeter lange og med et skar i toppen. Blomsterfargen varierer mellom hvit, rosa og fiolett. Blomstene har åtte pollenbærere og et klubbeforma arr. Fruktknuten er undersittende. Frukten er en lang smal kapsel som sprekker opp og frigjør de mange små frøene som har frøull som gir effektiv vindspredning.

Plantene i Norge regnes til to underarter: ugrasmjølke (Epilobium ciliatum ssp. ciliatum) og alaskamjølke (Epilobium ciliatum ssp. glandulosum). Den første overvintrer med bladrosetter, har litt mindre blomster og små blad i blomsterstanden. Den andre overvintrer med turioner, har litt større blomster og har store blader i blomsterstandene om dekker blomster og frukter. Utbredelsene til de to underartene er ikke godt kjent, men trolig har ugrasmjølke et tyngdepunkt på Østlandet, mens alaskamjølke er vanligere i vest. Artene har lignende økologisk utbredelse, men alaskamjølke anses å være mindre tilbøyelig til å danne store, tette bestander. Risikovurderinga i Fremmedartslista gjelder begge underartene.

Amerikamjølke vokser i fuktige områder og på ulike typer ruderatmark. Arten etablerer seg og dominerer i flere typer naturlige habitater som vannkanter, myrer, strender og tangvoller. Den finnes nå over det meste av Norge sør for Finnmark til over skoggrensa. I lavlandet på Østlandet er amerikamjølke nå den vanligste mjølkearten. Verdensutbredelsen er Nord-Amerika.

Arten er vurdert til «SE – svært høy risiko» i Fremmedartslista.

• mjølkefamilien