teateroppsetninger hvor de opptredende ikke er profesjonelle skuespillere.
Historikk
Den første kjente amatørteaterforestilling i Norge var skolekomedien Adams fall, som ble spilt av Absalon Pederssøn Beyers latinskoleelever i Bergen 1562. Slike skolekomedier ble spilt frem til 1673, da teater ble forbudt i latinskolen. Først mot slutten av 1700-tallet kom amatørteatervirksomheten i gang igjen i Norge. 1780 ble det første dramatiske selskap etablert i hovedstaden. I løpet av de neste 40 år kom det amatørteaterselskaper i de fleste større byer. Både de opptredende og publikum tilhørte byborgerskapet. At teaterinteressen var stor, vises ved at flere av selskapene finansierte sine egne teaterhus; av disse står fortsatt Trøndelag Teater og Fredrikshalds Teater i Halden. Fra 1826 begynte utenlandske profesjonelle teatertrupper å turnere i Norge, samtidig som et generelt krav om profesjonalisert scenekunst bredte seg. Dette fortrengte gradvis amatørvirksomheten, og selskapet i Halden la som det siste ned driften 1852.
Studentamatørteater
Studentamatørteater har en lang tradisjon. Studentersamfundets teater hadde premiere 1835, og hadde sin blomstringstid i 1850-årene. Oslostudentene har med enkelte avbrekk spilt teater helt fra denne tiden, men fra 1910 ble Trondheim tyngdepunktet for norsk studentteater. Her skjedde også et skifte i repertoaret fra komedier til revyer; Trondheims-studentenes UKE-revy har vært spilt hvert annet år siden 1917. Revy har lenge vært den vanligste form for studentteater, også ved landets øvrige universiteter, men det spilles også seriøs dramatikk i studentteatergruppene.
Amatørteatervirksomheten i den høyere skolen begynte i 1870-årene. Fra 1930-årene ble revyen den dominerende form også her. I barneskolen begynte pionerarbeidet med amatørteater i 1920-årene, senere har dramapedagogikk blitt en del av undervisningstilbudet på flere skoletrinn.
Motkulturelle bevegelser
Motkulturelle bevegelser, først og fremst avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen, har vært viktige fora for amatørteatervirksomhet. Fra 1890-årene ble amatørteater tatt i bruk i disse organisasjonene, dels som agitasjon, dels som underholdning. Arbeiderbevegelsens teater la i begynnelsen størst vekt på underholdningsstykker, et politisert arbeiderteater fikk ikke gjennomslag før omkring 1930. I det nynorske amatørteateret har Noregs Ungdomslag vært en drivkraft og aktiviteten var stor helt fra starten; i perioden 1890–1915 ble det skrevet ca. 60 stykker myntet på nynorske amatører. Det foregår fortsatt en betydelig amatørteatervirksomhet i regi av ungdomslagene.
Lokale amatørteaterlag
I etterkrigstiden har det vokst frem i lokalmiljøene mange amatørteaterlag. En dramatisk sjanger som nærmest kan sies å ha utviklet seg med den lokale amatørteaterbevegelsen, er store utendørs lokalspill i form av dramatisering av lokalhistorisk stoff. Nestoren i denne sammenheng er Verdal teaterlag med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav, uroppført ved Olsokfeiringen på Stiklestad 1954 (årlig siden 1960). I 1980-årene fikk denne tradisjonen en stor blomstring med nye lokalspill en rekke steder i landet, ofte i form av samarbeidsprosjekter mellom amatørkrefter og profesjonelle fra regionteatrene. Samarbeidet mellom lokale amatører og regionteater er blitt institusjonalisert i Hedmark fylke med stiftelsen Hedmark Teater 1987.
Lokal amatørteatervirksomhet favner de fleste dramatiske sjangere, men kanskje særlig stor er virksomheten innen musikk- og revyteater. Til viktig inspirasjon for amatørrevyvirksomheten er Norsk Revyfestival, arrangert årlig 1987–89, deretter hvert annet år på Høylandet i Trøndelag. Revyfestivalen samler amatørrevygrupper fra hele landet til kurs og konkurranse.
Organisering
Norsk teaterråd (tidligere Norsk Amatørteaterråd) ble stiftet 1980 og er en paraplyorganisasjon for 16 organisasjoner som driver med amatørteater i Norge. Norsk teaterråd forvalter flere offentlige støtteordninger, herunder Frifond teater, Scenetekstfondet og Spelfondet. Norsk Amatørteaterforbund (NATF) er organisasjon for frie amatørteatergrupper. Ved årsskiftet 2010/2011 hadde Norsk Amatørteaterforbund 114 amatørteatergrupper fra 16 fylker som medlemmer. Disse hadde til sammen 3338 medlemmer.