alunskifer

Alunskifer, svart karbonholdig leirskifer som finnes i Oslofeltet, på Bornholm og flere steder i Sverige. Den er dannet ved forsteining av et oksygenfattig bunnslam i et hav som hadde trengt inn over et utplanert grunnfjellsområde for omkring 500 millioner år siden. I Oslo danner alunskiferen et ca. 50 meter tykt lag, som ligger i dagen flere steder i sentrum, under Botsfengslet, på Tøyen og langs skråningen under Ekeberg. Den norske alunskiferen sverter på fingrene når man tar på den og gir svart strek ved rissing med kniv. Karboninnholdet er 2–40 %, og innholdet av svovel er opptil 5–7 %, bundet i mineralene pyritt (svovelkis) og pyrrhotitt (magnetkis). Noen steder kan skiferen også ha forholdsvis mye tungmetaller, f.eks. vanadium og uran, i konsentrasjoner henholdsvis opp til 0,5 % og 0,02 %.

Byggetekniske problemer

Ved tilgang på vann og oksygen vil finfordelt pyritt og pyrrhotitt i alunskiferen oksideres, og sammen med vann avgi syre som etser hull i nedgravde jernrør og får betong til å svelle og smuldre på grunn av nydannelse av mineralet ettringitt. Ved svellingen løfter og sprenger den i stykker kjellergulv, brokar og gatelegemer. Ved byggearbeider vil man derfor isolere betong fra alunskiferholdig undergrunn. Sulfatresistent sement er mer motstandsdyktig mot alunskifer enn vanlig portlandsement, men her kan man møte andre problemer ved at det dannes et annet mineral, thaumasitt, som også får sementen til å utvide seg.

Strålingsfare

Det lokalt høye uraninnholdet gjør at noen områder med alunskifer viser høy naturlig radioaktivitet. Ved radioaktiv nedbrytning av uran i alunskiferen, dannes det radon, som er en tung gass som kan sive inn i byggverk og gi mye stråling i rom der det ikke luftes ut.

Bruk

I eldre tid ble alunskiferen brukt til fremstilling av alun (Alunverket under Ekeberg i Gamlebyen, Oslo og Alunbruket Andrarum i Sverige). Skiferen ble lagt opp sammen med bakhonved til store bål som lå og glødet i ukesvis. Deretter ble den brente skiferen lutet ut med vann, og kalialun krystalliserte ut fra luten. Svensk alunskifer kunne avgi petroleum ved oppvarming og ble tidligere benyttet til fremstilling av olje og gass. Ved Kinnekulle i Västergötland har man utvunnet uran, olje og smøreoljer fra en stor forekomst av alunskifer.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Mineralogi

Rune S. Selbekk Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.