Alunskifer
Alunskifer, svart karbonholdig leirskifer, en bergart som finnes i Oslo, på Bornholm og flere steder i Sverige.

Alunskifer er en svart karbonholdig leirskifer. Alunskifer finnes i Oslofeltet, på Bornholm og flere steder i Sverige. Den er dannet ved forsteining av et oksygenfattig bunnslam i et hav som hadde trengt inn over et utplanert grunnfjellsområde for omkring 500 millioner år siden.

I Oslo danner alunskiferen et cirka 50 meter tykt lag, som ligger i dagen flere steder i sentrum, under Botsfengslet, på Tøyen og langs skråningen under Ekeberg. Den norske alunskiferen sverter på fingrene når man tar på den og gir svart strek ved rissing med kniv.

Karboninnholdet er 2–40 prosent, og innholdet av svovel er opptil 5–7 prosent, bundet i mineralene pyritt (svovelkis) og pyrrhotitt (magnetkis). Noen steder kan skiferen også ha forholdsvis mye tungmetaller, for eksempel vanadium og uran, i konsentrasjoner henholdsvis opp til 0,5 prosent og 0,02 prosent.

Byggetekniske problemer

Ved tilgang på vann og oksygen vil finfordelt pyritt og pyrrhotitt i alunskiferen oksideres, og sammen med vann avgi syre som etser hull i nedgravde jernrør og får betong til å svelle og smuldre på grunn av nydannelse av mineralet ettringitt. Ved svellingen løfter og sprenger den i stykker kjellergulv, brokar og gatelegemer. Ved byggearbeider vil man derfor isolere betong fra alunskiferholdig undergrunn.

Sulfatresistent sement er mer motstandsdyktig mot alunskifer enn vanlig portlandsement, men her kan man møte andre problemer ved at det dannes et annet mineral, thaumasitt, som også får sementen til å utvide seg.

Strålingsfare

Det lokalt høye uraninnholdet gjør at noen områder med alunskifer viser høy naturlig radioaktivitet. Ved radioaktiv nedbrytning av uran i alunskiferen, dannes det radon, som er en tung gass som kan sive inn i byggverk og gi mye stråling i rom der det ikke luftes ut.

Bruk

I eldre tid ble alunskiferen brukt til fremstilling av alun (Alunverket under Ekeberg i Gamlebyen, Oslo og Alunbruket Andrarum i Sverige). Skiferen ble lagt opp sammen med bakhonved til store bål som lå og glødet i ukesvis. Deretter ble den brente skiferen lutet ut med vann, og kalialun krystalliserte ut fra luten.

Svensk alunskifer kunne avgi petroleum ved oppvarming og ble tidligere benyttet til fremstilling av olje og gass. Ved Kinnekulle i Västergötland har man utvunnet uran, olje og smøreoljer fra en stor forekomst av alunskifer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg