alpemurmeldyr

Kroppen er kraftig, med korte og kraftige ben, kort hale og korte ører. Kroppslengden blir inntil 60 centimeter, halelengden 17 centimeter, mens vekta varierer mellom 2,5 og 5 kilo. Pelsfargen varierer mye, men er generelt rødbrun til gråbrun. På hodet er pelsen mer grå eller brun, med hvite flekker oppå snuten og i munnvikene. Buken er lysere, mer oransje eller hvit. Den ytterste delen av halen er mørkere enn resten.

Alpemurmeldyret lever på alpine enger i Alpene, mellom 1 200 og 3 000 meter over havet. Det er en planteeter og spiser både gress, siv og blomsterplanter, også røtter. Det kan også spise litt animalsk føde, insekter og døde dyr. Det er dagaktivt og kan være aktivt midt på dagen om det ikke er for varmt. Om vinteren går alpemurmeldyret i dvale, som kan vare sju måneder. De taper mye av vekta gjennom dvaleperioden, kanskje en tredjedel eller mer.

Alpemurmeldyret graver ganger i bakken. Gangene kan bli opptil 10 meter lange og har et reirkammer og mange utganger. Mellom utgangene og de beste spiseplassene dannes det gjerne stier i vegetasjonen. Alpemurmeldyr er sosiale dyr som lever i familiegrupper, der alle deler gangsystemet og ligger i dvale sammen. Gruppa består av en voksen hann, en voksen hunn og deres avkom som er yngre enn tre år. De forsvarer et felles territorium.

Alpemurmeldyr er stort sett vennlige mot medlemmer av sine egen familie, men aggressive mot andre familier. Fysisk kontakt og gjensidig pelspleie er vanlig. De kommuniserer med gester, dufter og lyder.

Alpemurmeldyret er utbredt i Alpene i Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Italia. Dessuten finnes det i Tatrafjellene i Slovakia og Polen. Det er også satt ut flere steder, inkludert i Pyrenéene og Karpatene.

I tidligere tider ble det jakta på både for kjøtt, fett og skinn. I dag synes jakten å være på et levedyktig nivå og arten er ikke trua. Én utfordring er gjengroing av habitatet med skog, fordi beiting med husdyr avtar.

• murmeldyr
• gnagere
• dyreliv i Sveits