(av allo- og gr. 'forandring'), det at grunnstoffer kan opptre i forskjellige former (allotrope former eller modifikasjoner; fagterminologi: polymorfe) i samme aggregattilstand (oftest fast tilstand). Stabilitetsområdet til en gitt modifikasjon er funksjon av trykk og temperatur. Omvandlingshastigheter mellom allotrope (polymorfe) former kan være såvidt langsom at former som normalt er ustabile ved de gitte betingelsene, likevel kan oppbevares. Et eksempel på allotropi er grafitt og diamant, hvor diamant er metastabil ved normale trykk- og temperaturforhold. Andre eksempler er grått og hvitt tinn (tinnpest), hvitt, svart og rødt fosfor. I væsker og gasser opptrer dynamisk allotropi, f.eks. mellom ulike kjeder av svovel eller mellom oksygen og ozon (gasser).
allotropi
- Uttale
- allotropˈi