Da Columbus satte seil mot vest på slutten av 1400-tallet, var det for å finne sjøveien til India, og hensikten var først og fremst for å omgå arabernes monopol på krydderhandelen. På reisen hadde han med seg blant annet pepper, og da han kom til Jamaica, viste han fram fruktene til de innfødte og spurte dem om det vokste slike der. Urbefolkningen svarte bekreftende og viste Columbus allehåndetrær. Da krydderet utseendemessig liknet vanlig pepper, trodde spanjolene de hadde funnet pepper, og kalte krydderet for pimienta de Jamaica (pepper fra Jamaica).
Krydderet nådde Europa tidlig på 1500-tallet og ble raskt populært. På begynnelsen av 1900-tallet var eksporten fra Jamaica på rundt 25 000 tonn i året. Men allehånde er ikke like mye brukt i dag, og forbruket har sunket til om lag en tiendedel.
Allehånde betyr «allslags», og krydderet har fått navnet fordi det har en smak av «alle» krydder: kryddernellik, pepper, kanel og muskat. En misforståelse av dette har ført til at allehånde noen ganger omtales som et blandingskrydder.
De små fruktene håndplukkes før de er modne og spres utover bakken og soltørkes i cirka to uker. De må tas inn om kvelden for å beskyttes mot nattefukten, for så å flyttes ut igjen i sola om morgenen. Modne eller nyplukkede frukter har nesten ingen smak, den kommer først fram under tørkeprosessen.
Hele planten inneholder eugenol, som har en bedøvende virkning, og lokalt i Karibia ble bladene gjerne tygget mot tannverk. Jamaica er verdens største produsent av allehånde og er kjent for å ha den beste kvaliteten, men krydderet dyrkes også blant annet i Mexico og Honduras og på øyene utenfor kysten av Øst-Afrika.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.