alkoholprøven, den undersøkelse som personer (motorvognførere o.a.) underkastes for å bringe på det rene om de er under påvirkning av alkohol. Prøven består vanligvis av tre deler. 1) Den såkalte alkotest som politiet foretar for å bringe på det rene om det er grunn til mistanke om alkoholpåvirkning. En plastballong blåses opp gjennom et preparert glassrør. Ved alkoholpåvirkning skifter fargen i glassrøret fra gult til grønt. 2) Den kliniske undersøkelse som utføres av lege for å fastslå i hvilken utstrekning vedkommende person er klinisk påvirket av alkohol. 3) Uttagning av blodprøver som deretter blir analysert med hensyn til alkoholkonsentrasjonen. Etter gjeldende norsk lov betraktes motorvognførere med over 0,2 promille alkohol i blodet som påvirket selv om de ikke frembyr tegn på alkoholpåvirkning ved den kliniske legeundersøkelse. En motorvognfører plikter å underkaste seg legeundersøkelse og blodprøvetagning når politiet finner grunn til mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Se også alkotest.