Undersøkelser fra en rekke land viser at ulykkesrisikoen ved motorvognkjøring øker selv med nokså lav alkoholpåvirkning hos føreren, og at den stiger bratt med påvirkningens grad. Det er individuelle variasjoner, men gjennomsnittlig kan en anslå at risikoen er omtrent fordoblet med 0,5 promille i blodet, åttedoblet med 1 promille og 25-doblet med 1,5 promille. Av denne grunn har lovgivningen forsøkt å motvirke motorvognkjøring i påvirket tilstand ved strenge straffebestemmelser.
Alminnelige strafferegler
Etter vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 22, jf. § 31, er det straffbart å føre eller forsøke å føre motorvogn når man er påvirket av alkohol. Med større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon, regnes føreren for påvirket i forhold til loven. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol i de første seks timer etter at han er ferdig med kjøringen når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning pga. kjøringen. Forbudet gjelder ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at blodprøve ikke skal tas. Når det er grunn til å tro at føreren har overtrådt disse bestemmelser, kan politiet ta utåndingsprøve av ham eller fremstille ham for blodprøve eller klinisk legeundersøkelse.
Norge var visstnok det første land som innførte en fast promillegrense ved lov av 16. juli 1936. Senere har en lang rekke andre land fulgt etter, således Storbritannia i 1967 og Frankrike i 1970. Inntil 1. feb. 2001 var grensen 0,5 promille. Straffen for promillekjøring og for etterfølgende alkoholnytelse som nevnt, er bøter eller fengsel inntil 1 år. Det skal som regel idømmes bot hvis promillen var til og med 0,5, bot og betinget fengsel hvis promillen var over 0,5 til og med 1,0, bot og betinget eller ubetinget fengsel hvis promillen var over 1,0 til og med 1,5, og bot og ubetinget fengsel hvis promillen var over 1,5. Førerkort eller mopedførerbevis skal inndras for minst et år hvis innehaveren blir domfelt for promillekjøring eller etterfølgende alkoholnytelse.
Pliktmessig avhold
Etter lov om pliktmessig avhold fra alkoholnytelse for personer i visse stillinger av 16. juli 1936 må den som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, ikke nyte alkohol i tjenestetiden bortsett fra alkoholsvakt øl. Forbudet gjelder også et tidsrom av åtte timer før tjenestetiden begynner, med mindre det blir nødvendig å benytte stedfortreder, og det ikke kan gis denne så langt varsel. Likt med overtredelse av forbudet regnes det når føreren i tjenestetiden har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til slik konsentrasjon, selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenestetiden begynte.
Overtredelse straffes på samme måte som ovenfor anført. Likeledes gjelder også i dette tilfelle bestemmelsene om fremstillelse for blodprøve eller legeundersøkelse. I gjentakelsestilfeller kan den skyldige fradømmes retten til for en viss tid eller for bestandig å inneha slik stilling som han hadde da overtredelsen ble begått, eller annen nærmere angitt stilling.
Straffens betydning
Hvor stor preventiv betydning de strenge straffebestemmelsene har, er omstridt. Ved innføringen av faste promillegrenser i Storbritannia i 1967 var det etter statistikken en betydelig nedgang i alvorlige ulykker, men virkningen synes senere å ha tapt seg, kanskje fordi håndhevelsen av bestemmelsene ikke har vært effektiv nok. Det var tidligere en vanlig oppfatning at bare en liten del av motorvognulykkene i Norge skyldes påvirkede førere, men nyere undersøkelser tyder på at det ved alvorlige ulykker kan dreie seg om så mye som 40–50 %.
Erstatning
Bilansvarsloven av 3. februar 1961 bestemmer i § 7 at det bare når særlige grunner taler for det, ytes erstatning til den som av fri vilje har vært med den vogn som har voldt skaden, skjønt han visste eller måtte vite at føreren var påvirket av alkohol. Samme lovs § 12 har en særskilt bestemmelse om gjensøkningsrett (regress) for vedkommende forsikringsselskap når det har vært alkohol med i spillet.