alkalier

Uttale
alkˈalier
Etymologi
arab. alqaliy, 'planteaske'

opprinnelig en betegnelse for natrium- og kaliumkarbonat. Betegnelsen ble tatt i bruk i slutten av middelalderen og kom siden også til å omfatte natrium- og kaliumhydroksid, de øvrige alkalimetallenes hydroksider og dessuten hydroksidene av jordalkalimetallene kalsium, strontium og barium. Natrium- og kaliumhydroksid blir på grunn av sine sterkt etsende egenskaper kalt etsalkalier (etsnatron, NaOH; og etskali, KOH), eller kaustiske alkalier. Felles for alle alkalier er at deres vandige løsninger reagerer basisk (før kalt alkalisk). Se baser.