Aldring er en gradvis forandring som opptrer i tidens løp, og som ikke er forårsaket av tilfeldige ulykkeshendelser.
I biologien er aldring navnet på det tiltagende funksjonstapet i vev og organer. Aldringsprosessen omfatter alle kroppens celler, vev og organer, men skjer ikke med lik hastighet. Aldring er et sammensatt fenomen og det er fremsatt mange hypoteser om mekanismene bak.
Aldring brukes også om materialers svekkelse over tid. Se aldring - kjemi.
Aldring kjennetegnes av en generell svikt i organismens indre likevektstilstand (homeostase). Med stigende alder svekkes stabiliteten i det levende systemet som utgjør organismen, og denne tåler indre og ytre påkjenninger dårligere.
Dyrenes liv kan forkortes på mange uspesifikke måter, men blir sjelden forlenget ved tilfeldig påvirkning. Det er mulig å utsette mange aldersforandringer ved å skjære ned på mengden (ikke sammensetningen) av dietten, såkalt kalorirestriksjon. Rotter med lavere kaloriinntak enn normalt lever 50 prosent lenger. Dette er også funnet i så forskjellige organismer som gjærsopp og hunder.
Man kan også utsette mange aldersforandringer ved å tilføre substanser som forsinker stoffskifteprosessene som helhet uten å nedsette hjernevirksomheten.
Jevnlig utsettelse for små og moderate doser av ioniserende stråling vil fremskynde aldringen. Obduksjoner av strålingseksponerte dyr viser at dødsårsakene er som ved normal aldring, men at døden inntreffer tidligere. Slike undersøkelser viser at det er mulig å gripe inn i aldringsprosessene, selv om disse prosessene er meget standhaftige overfor ytre påvirkninger. Det er fremdeles uklart om stråling virkelig akselererer de vanlige aldersforandringer eller om den etterligner en fremskyndet aldring.
En hypotese antar at organismens alder er genetisk bestemt. Det vil si at det er gener som til sammen utgjør et program for organismens livslengde og som bestemmer når organismen dør – dersom ikke sykdom eller ulykker har ført til en for tidlig død. Det finnes noe vitenskapelig støtte for denne hypotesen. En forandring i funksjonen av to forskjellige gener i en nematode (rundorm), forandrer ormenes livslengde betydelig. Det ene genet koder for en insulinreseptor. Et tilsvarende gen for en insulinlignende vekstfaktor er funnet hos mus. En hemming av genet viser seg å øke livslengden både hos hunner og hanner. Gener for livslengde er også funnet hos bananflue.
Leonard Hayflick har vist at celler i kultur bare kan gjennomføre et femtitalls delingssykler før de degenererer og dør. Dette kan skyldes at kromosomenes endestykker, telomerene, ikke blir kopiert fullt ut ved hver deling. Kromosomene blir derfor kortere for hver livssyklus. Et enzym, telomerase, kan motvirke dette tapet ved å bygge på de tapte endestykkene. Telomerase er ikke virksomt i normale celler, men i kreftceller som derfor kan dele seg i uendelighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.