hovedsølvmynt i det nordvestlige Tyskland og Nederland fra midten av 1300-tallet til oppkomsten av taler. Albus ble preget til 1700-tallet, men ble etter hvert forringet og fikk karakter av skillemynt. Jfr. hvid.
albus
- Etymologi
- av lat. denarius albus, 'hvitpenning'