al- Qaida

al- Qaida, internasjonalt islamsk terroristnettverk, grunnlagt av Osama bin Laden 1988; omfatter et løst, uformelt nettverk av organisasjoner, grupper og celler i minst 60 land og med kontaktnett også til andre ekstreme grupperinger. International Institute for Strategic Studies (IISS) anslår i sin årsrapport 2004 at al-Qaida har 18 000 terrorister i sine rekker. Ifølge rapporten er det sannsynlig at al-Qaida også har etablert seg i Norge.

Den nye terroren. Al-Qaida har åpnet for en helt ny og mer kreativ form for terroraksjoner som overrasker og sjokkerer. Nettverket kom for alvor i verdens søkelys etter terroraksjonen mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001, der ca. 3000 mennesker omkom. Vestlig etterretning har knyttet al-Qaida til en rekke store terroraksjoner mot USA før 11. september: bombeangrepene på World Trade Center 26. februar 1993, mot den amerikanske forlegningen Khobar Tower i Saudi-Arabia 25. juni 1996, mot USAs ambassader i Nairobi og Dar Es Salaam 7. august 1998, og mot det amerikanske marinefartøyet USS Cole på Aden havn i Jemen 12. oktober 2000.

Etter 11. september 2001 har terrorangrepene rammet flere muslimske land som Tunisia, Marokko, Indonesia og Tyrkia, med den hensikt å destabilisere og skape kaos, og bygge opp under hatske stemninger mot Israel og USA.

Også Europa er rammet av den nye terroren. 11. mars 2004 ble rundt 200 mennesker drept og 1500 skadet da en rekke bomber ble detonert på flere tog i Madrid. Ifølge IISS-rapporten 2004 er Europa blitt mer sårbar for terroraksjoner, dels pga. at USA er mindre sårbart enn tidligere og dels pga. den islamske radikaliseringen som pågår i europeiske land. Al-Qaidas antatt nestkommanderende etter bin Laden, Ayman al-Zawahiri, har også fremsatt terrortrusler mot Norge.

Opprinnelse. Osama bin Laden grunnla al-Qaida i 1988, opprinnelig som et gjestehus i grensebyen Peshawar i Pakistan for arabiske soldater som kjempet mot sovjetisk okkupasjon i Afghanistan. For å huse det store antallet arabiske mujahedin-soldater, opprettet han også baser i Afghanistan. Etter at bin Laden kom tilbake til Afghanistan i 1996, opprettet han treningsleirer hvor et stort antall terrorister, hovedsakelig jemenitter, algeriere og egyptere, fikk opplæring i geriljakrig og bruk av ulike typer våpen og sprengstoff. Mange av dem var veteraner fra krigen mot Sovjetunionen.

Ideologi. Kjernen i al-Qaidas ideologi er en sammensmelting av to svært radikale retninger innen politisk sunni-islam: Jihadismen, som regner jihad (hellig krig) som en individuell plikt til å bruke vold for å opprette islamsk herredømme, og salafismen, også kalt neo-wahhabismen, som står for en bokstavtro tolkning av de religiøse skriftene. I motsetning til de fleste andre islamist-bevegelser, har salafi-jihadistene i al-Qaida et globalt fokus; deres overordnede mål er et felles-islamsk verdenskalifat. Andre mål er å ødelegge staten Israel og bekjempe amerikansk imperialisme og spredningen av den vestlige, sekulariserte kulturen.

Oppbygning og arbeidsmetode. Ved tusenårsskiftet hadde al-Qaida utviklet seg til bli et verdensomspennende nettverk og en finansieringsorganisasjon som gir støtte til grupper som angriper etter al-Qaidas merke; angrepene er kjennetegnet ved å være voldsomme og komme flere av gangen. Hovedgruppen rundt bin Laden stiller opp med kunnskaper, metode og penger, mens regionale organisasjoner som Abu Sayyaf (ASG-geriljaen) på Filippinene, Bevæpnet Islamsk Gruppe (GIA) i Algerie, Egyptisk Islamsk Gruppe og Egyptisk Islamsk Jihad styrer mindre grupperinger, celler og enkeltpersoner som blir brukt i terrorhandlinger en rekke steder i verden. En ordre kan være gitt flere år i forveien; planleggingen av angrepet 11. september 2001 skal for eksempel ha startet i 1996.

Krigen mot terror ble lansert av George W. Bush etter terrorangrepet 11. september 2001. USA og Storbritannia gikk 7. oktober til krig mot Afghanistan fordi Taliban-regimet ikke ville utlevere bin Laden. Etter massiv bombing i midten av desember, overgav de gjenlevende taliban- og al-Qaida-soldatene seg eller flyktet; Osama bin Laden selv ble ikke funnet.

Krigen mot al-Qaida har siden ført til betydelig opprulling av deler av organisasjonen; ifølge IISSs årsrapport 2004 var rundt halvparten av topplederne og ca. 2000 av fotsoldatene blitt drept eller tatt til fange de senere årene. Men samtidig har en rekke yngre ledere tatt over og står bak al-Qaidas dag-til-dag-operasjoner, bl.a. Osama bin Ladens sønn, Saad bin Laden, mauritaneren Mahfouz Ould Walid og egypteren Abu Ayyub al-Masri. De antas å ha tilknytning til toppledelsen i al-Qaida og til særlige avdelinger eller filialer. Nettverket har også tilpasset seg ved å dele seg opp i mindre, mer selvkjørende enheter som skaffer seg finansiering og våpen på egen hånd og dermed er vanskeligere å spore. Internett har blitt en viktig arena for planlegging av nye terroraksjoner.

Opptrapping av antiterrorarbeidet har ført til at flere planlagte terrorangrep i regi av al-Qaida, eller av lokale terrorgrupper inspirert av al-Qaida, har blitt avverget. For eksempel ble et omfattende terroranslag mot Storbritannia avslørt i siste liten i august 2006. Terrorplanen gikk ut på å sprenge minst ni transatlantiske passasjerfly i luften. Under opprullingen av saken arresterte britisk politi 24 personer.

Al-Qaida i Irak

Terrornettverket i Irak kaller seg al-Qaida i Irak ('al-Qaida i landet med de to elver'). Jordaneren Abu Musab al-Zarqawi var leder til han ble drept i et amerikansk bombeangrep ved byen Baquba i juni 2006 (se Zarqawi). Det er antatt at egypteren Abu Ayyub al-Masri har etterfulgt Zarqawi som leder.

Al-Qaida i Irak har stått bak en rekke terrorangrep mot amerikanske og andre mål. Hensikten er å drive amerikanske og britiske styrker ut av Irak og destabilisere det folkevalgte styret i landet.

Al-Qaidas nestleder i Irak, Hamed Jumaa al-Saeedi, ble arrestert i Baquba i juni 2006.

Al-Qaida i Somalia

Etter terrorangrepene 11. september 2001 anklaget USA den somaliske gruppen al-Ittihad for å ha tilknytning til al-Qaida. FN la i 2003 frem en rapport som viste at landet var blitt brukt som transittland av terrorister og våpen, bl.a. i forbindelse med terrorangrepet på det israelskeide hotellet i Kenyas hovedstad Mombasa i 2002 (se tabell).

I 2006 tok den islamistiske militsgruppen Rådet for islamske domstoler (Union of Islamic Courts, UIC), makten i hovedstaden og store områder sør landet. UIC består av 11 uavhengige islamske grupper. USA hevder at det er forbindelser mellom UIC og al-Qaida, og at UIC beskytter terrorister som er ansvarlige for aksjonene mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania i 1998 og mot et israelskeid hotell i Kenya i 2002 (se tabell). Tre av de etterlyste for terrorangrepene mot de amerikanske ambassadene antas å være lederskikkelser i UIC. UIC-islamistene selv benekter enhver forbindelse med al-Qaida.

I januar 2007 gjennomførte USA og Etiopia flere luftangrep mot antatte UIC-islamister i Somalia.

Al-qaida. terrorangrep

Større terrorangrep som knyttes til al-Qaida.

Kilde: BBC, CNN og M15.