maleri med transparente (gjennomsiktige) vannfarger.
Akvarellmaling
Akvarellmaling er pigment (fargestoffer) fint revet med gummi arabicum, et bindemiddel som utvinnes fra akasietreet.
Akvarellteknikken
Akvarellteknikken blir utført ved at farge og bindemiddel løses lett i vann, festes til hvitt eller lyst, tykt papir (helst syrefritt). De lyse partiene lages enten ved utsparing av malegrunnen (åpne umalte felter på papiret) eller ved lette fargeovertrekk. De mørkere feltene får man frem ved å legge på flere lag maling (laveringer) eller ved å bruke sterkere farger. Man kan ikke legge lyse farger over mørke, men alltid arbeide via lyse toner til mørkere toner. Man kan male vått i vått, med tørr pensel, i valører, i schumring eller i en pointillistisk teknikk. Med sine transparente farger virker akvarellmaleriet gjennomsiktig og lett, og egner seg derfor godt til gjengivelse av lys- og luftvirkninger.
De beste penslene er mårhårspensler, enten runde med spiss, eller flate og meiselformede. Kjente fabrikanter av akvarellfarger er bl.a. Winsor and Newton, Reeves, Rowney, Thalens m.fl. De fremstilles vanligvis i harde, tørre terninger eller flytende i tuber og flasker.
Historikk
Akvarellteknikken ble brukt til å legge farge på omrisstegninger på veggmalerier allerede hos egyptere og etruskere, og i katakombene. I gammelkristen tid ble teknikken brukt i bokillustrasjoner, men ble siden fortrengt av gouachemaleriet. Fra slutten av middelalderen ble akvarellteknikken brukt til å legge farge på tresnitt (spillkort, helgenbilder osv.) og til dels kobberstikk (1500-tallet). Den tyske kunstneren Albrecht Dürer (1471–1528) kan kalles teknikkens «far». En rekke kunstnere, bl.a. Holbein d.y., la toner av vannfarger over sine pennetegnede skisser. Engelske akvarellmalere på 1700-tallet behersket teknikken så fullkomment at deres kunst ble kjent som «den engelske kunsten». Gainsborough og Constable brukte akvarellteknikken for hurtig å fange inn atmosfæriske detaljer – en regnbue, raskt bevegelige skyer osv. – som senere kunne brukes i større oljemalerier. Andre dyktige akvarellmalere var John Smith (kalt Warwick-Smith), Th. Girtin og især J. Turner skaffet det anseelse som en selvstendig kunstart.
I nyere tid har bl.a. Edward Burra (1905–76), David Jones (f.1895) og Paul Nash (1889–1946) markert seg i britisk kunst. Paul Klee utførte en rekke av sine betydeligste arbeider i akvarell, likeledes Emil Nolde. Teknikken blomstret i USA med kunstnere som Winslow Homer, Thomas Eakins, Edward Hopper og i nyere tid Andrew Wyeth (f. 1917). I Norge er akvarellmaleriet blitt dyrket bl.a. av J. C. Dahl, G. Munthe, Th. Kittelsen, Edv. Munch og Snorre Andersen.