akustikk – Store norske leksikon

Akustikk er vitenskapen om lyd. I dagligtale brukes ordet også om lydforholdene i rom.

Faktaboks

Uttale: akustˈikk
Etymologi: av gresk ‘høre’

Kunnskap om lyd og lydutbredelse har vært kjent siden antikken. Grekerne bygde store amfiteater der plassering av publikum i forhold til scenen var nøye gjennomtenkt for å gi best mulig taleoppfattbarhet. Scenen hadde en bakvegg som ga en viss forsterkning av lyden, og vi finner eksempler på bruk av hulromsresonatorer (leirkrukker) for å regulere lydbildet.

Akustikk som moderne vitenskap blir gjerne knyttet til Lord Rayleigh, (1842–1919) som publiserte boken The Theory of Sound i 1877. Akustikk som et praktisk ingeniørfag ble imidlertid først mulig etter at man fikk nødvendige elektriske og elektroniske måleinstrumenter omkring andre verdenskrig. Dansken Per Brüel (1917–2017) regnes som en av pionerne innen akustisk måleteknikk.

Akustikkfaget deles gjerne inn etter bruksområdet:

Romakustikk

I romakustikken ser man på lydutbredelsen i rom og hvilke faktorer som er viktige for å få best mulig gjengivelse av musikk og tale. Viktige faktorer er etterklangstid, lydabsorpsjon, reflekterende flater, romform og så videre. Kunnskap om romakustikk er for eksempel avgjørende for å kunne lage gode opera- og konsertsaler.

Bygningsakustikk

I bygningsakustikken ser man på hvordan lyden forplanter seg gjennom en bygningskonstruksjon, for eksempel lydgjennomgang gjennom fasaden eller mellom naborom og overføring av vibrasjoner gjennom bygningskonstruksjonen.

Undervannsakustikk

I undervannsakustikk (marin akustikk) ser man på lydutbredelse i vann og hvordan lyd kan brukes til å måle dybde (ekkolodd) eller å oppdage fisk eller andre objekter under vann (sonar).

Elektroakustikk

Faget elektroakustikk omfatter elektronisk opptak, lagring og reproduksjon av tale og musikk. Viktige komponenter her er mikrofoner og høyttalere. Som lagringsmedium har man benyttet analoge grammofonplater og lydbånd eller kassetter, men disse er nå stort sett erstattet av digitale media som CD-, DVD- og Blu-ray-plater, eller lagring direkte på PC eller liknende.

Miljøakustikk

Miljøakustikk omhandler i hovedsak utendørs lyd, først og fremst støy fra ulike kilder (samferdsel, industri og så videre), mens psykoakustikk omhandler hvordan lyden blir oppfattet og hvordan den påvirker mennesker. En ny retning innen miljøakustikken kalles soundscaping (norsk: lydlandskap). Her bruker man lyd på en aktiv måte, for eksempel lyden av springvann, for å fremskaffe det ønskede lydmiljøet. Soundscaping kan ses på som en utvidelse av arbeidet med støybekjempelse. Akustisk økologi og kunstnerisk tenkning rundt soundscape ble utviklet fra 1960-tallet og er tett knyttet til dette og er en bro mellom miljøakustikk og lydkunst, utviklet særlig av den kanadiske komponisten Raymond Murray Schafer (1933–2021).

Teknisk akustikk

Teknisk akustikk omfatter aktiv og passiv bruk av lyd til tilstandsovervåking.

Medisinsk akustikk

Medisinsk akustikk omfatter passiv (stetoskop) og aktiv (fosterundersøkelse) bruk av lyd for observasjon og diagnose, og terapeutisk bruk av ultralyd for eksempel oppvarming av muskler og knusing av nyresten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Akustikk

Truls Gjestland

Seniorforsker, SINTEF