En gjengivelse etter naken modell.
Historikk
Aktfremstillinger forekommer allerede i primitiv kunst, f.eks. Venus fra Willendorf fra slutten av eldre steinalder. I den kykladiske kunst på de greske øyer (ca. 2000 f.Kr.) finner vi sterkt abstraherte kvinnestatuetter.
I tidlig gresk kunst avbildes omtrent utelukkende unge menn, på 500–400-tallet f.Kr. ble først og fremst den nakne, sportslig trente mannskropp gjengitt. Fra slutten av dette tidsrom ble også kvinner gjengitt nakne, skildringene ble nå vesentlig estetisk-erotisk betont. I middelalderen ble det nakne forbeholdt bestemte motiver som Adam og Eva og Dommedag. Gjengivelsen var rent konvensjonell, uten grunnlag i direkte naturstudium. Først med renessansen kom et grundigere studium av det nakne, ofte på rent vitenskapelig grunnlag som hos Leonardo, mer sensuelt preget hos venetianerne, Correggio o.a. I og med opprettelsen av kunstakademier utover på 1600-tallet ble aktstudiet et grunnleggende ledd i kunstnernes utdannelse, og har fortsatt å være det. Særlig fransk kunst kan oppvise en rekke glimrende kunstnere på dette område: Boucher, Ingres, Renoir og Rodin.