betegner enten innskudd i et aksjeselskap (også aksjeinnskudd) eller den eierandel i et aksjeselskap som svarer til aksjens pålydende i forhold til samlet aksjekapital. I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp.
Generelt gir alle aksjer like rett i selskapet, men vedtektene kan bestemme at det skal være aksjer av forskjellige slag. En aksjeklasse kan f.eks. gi fortrinnsrett til utbytte. Disse betegnes i så fall preferanseaksjer i motsetning til ordinære aksjer. Det kan også i en viss utstrekning fastsettes at aksjene i en aksjeklasse skal være uten stemmerett eller ha begrenset stemmevekt, såkalte B-aksjer. Aksjene med full stemmerett kalles da A-aksjer. Hvis aksjekapitalen forhøyes med aksjer som gir andre rettigheter enn de opprinnelige, blir de opprinnelige aksjer betegnet som stamaksjer.
Aksjer kan fritt overdras og erverves når ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter. Aksjenes omsettelighet kan være begrenset ved at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett eller at aksjeervervet er betinget av samtykke fra selskapet. I aksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger lovfestet, men i allmennaksjeselskaper er slike omsetningsbegrensninger avhengig av vedtektsbestemmelser. Både i aksjeselskap og i allmennaksjeselskap kan det vedtektsfestes at aksjeerverver må ha visse egenskaper mv.
Aksjekapital
Ved stiftelse av aksjeselskap skal aksjetegnere betale inn minst det beløp aksjene lyder på. Det samme gjelder ordinært ved senere kapitalforhøyelse. Forhøyelse av aksjekapital kan imidlertid også skje ved såkalt fondsemisjon (se emisjon) gjennom forhøyelse av eldre aksjers pålydende eller utstedelse av nye fri-aksjer uten at det foretas innbetaling av ny kapital. Se for øvrig aksjeselskap.