aksishjort

Aksishjort (Axis axis) er den største og mest karakteristiske arten innen slekten akishjorter. Mankehøyden er 80–95 cm for hanndyr og 70–80 cm for hunndyr, og med vekter henholdsvis 70–85 kg (110 kg) og 45–60 kg (70 kg). Hanndyr er gjennomgående 40–60 prosent større enn hunndyr.

Pelsen er rødbrun på rygg og sider, ispedd tydelig lyse flekker som til dels er ordnet i langsgående rader. Buk og innside av lår er lysere. Den 25–30 cm lange halen med hvit underside kan «flagges» som et faresignal til artsfrender. Fra nakke til halerot går det et band med mørke hår, og i øvre del av halsens fremside har særlig voksne dyr et markert lyst parti. Aksishjort beholder den hvitflekkete pelsen hele året og i voksen alder. Relativt store, avrundede ører er også karakteristisk for aksishjorter.

Geviret hos aksishjort kan ha stanglengde på nærmere én meter og vanligvis med seks tagger hos voksne individer. Ett år gamle hanndyr har 10–25 cm lange stenger uten forgrening. Den årlige syklusen for gevirutvikling varierer innen aksishjortens utbredelsesområde og synes lite synkronisert i tid. I sørlige deler av India har voksne hanndyr harde gevir i mai-juni, ungbukker noe senere.

Aksishjort forekommer i ulike naturmiljø, men er vanligst i grensesoner mellom grasmark, elvesletter og skog. De er mindre vanlig i tett skog i høyereliggende fjellområder. De kan også utnytte åpnere områder som grassletter og dyrket mark. I regntiden søker de gjerne til fersk og saftig vegetasjon på grassletter, mens de i tørrere perioder oftere finnes i skogsmark.

Beiting og andre aktiviteter foregår helst i skumring og grålysning. Aksishjort beiter på en rekke ulike planter og plantedeler som gras, urter, frukt, og løv og skudd fra busker og lyngplanter.

Aksishjort er en sosial art med et voksent hunndyr, fjordyr og kalv som grunnenhet. Flere slike grupper kan danne temporære flokker. Voksne hanndyr er mer solitære. I åpne landskap og i tilknytning til attraktive beiter kan aksishjort opptre i større grupper (50–100 individer). Aksishjorter i grupper er gjerne sammen med langurer når de beiter. De to artenes sanser, apenes gode syn og hjortenes hørsel og luktesans, samt gjensidig alarmsignal, gjør det lettere å oppdage og unngå mulige fiender. Aksishjort er et av tigerens viktigste byttedyr.

I likhet med andre dyr som lever i tropiske og subtropiske områder, er perioden for viktige livsytringer som reproduksjon mindre synkron sammenlignet med arter på høyere breddegrader. Aksishjort blir kjønnsmoden ett til to år gammel. Paring og kalving kan forkomme store deler av året, men med flest fødsler i perioden mars-juli. Etter en drektighetsperiode på om lag 225–235 dager fødes vanligvis én kalv med vekt 3–4 kg. Kalven lever primært av morsmelk de første 3–4 uker. Deretter øker inntaket av plantekost gradvis, samtidig som morsmelk får mindre betydning.

I dyreparker og beskyttede områder kan aksishjort bli nærmere 20 år gamle, men det er sjeldnere i naturen der tiger, leopard og andre større rovdyr er en reell trussel.

Aksishjort er knyttet til tropiske og subtropiske skogområder, gjerne med vegetasjon som gir godt skjul. Arten har sitt kjerneområde i Nepal, India og på Sri Lanka, både i lavlandet og i høyereliggende områder. Den tilpasser seg lett nye leveområder og har blitt utsatt i dyreparker og reservater over store deler av verden hvor det over tid også har etablert seg ville bestander.

Aksishjort (Axis axis) er én av flere arter i slekten aksishjorter (axis), som er partåede drøvtyggere i hjortedyrfamilien (Cervidae), underfamilien Cervinae og undergruppen Cervini.

De andre artene i slekta er:

• Svinehjort (Axis porcinus)
• Baweanhjort eller Kuhls hjort (Axis kuhlii)
• Filippinsk svinehjort (Axis calamianensis)

De to sistnevnte artene betraktes til dels som underarter av svinehjort (Axis porcinus) ved at de over lang tid og i isolasjon på øyer har utviklet seg forskjellig fra fastlandsbestandene.

• hjortedyr
• svinehjort