Akritarker er forholdsvis store (0,02–0,15 mm) mikrofossiler med et ytre, organisk skall. Dette er en såkalt sekkebetegnelse, altså mange forskjellige organismer som ikke er nært beslektet. Akritarkenes biologiske plassering er ikke kjent for mange av fossilene, men enkelte er hvilestadier (cyster) for marine encellede alger, mens andre kan være eggkapsler fra dyr. De er syreresistente, det vil si at de ikke løses opp i syrer, og kan derfor løses ut fra sedimentære bergarter.

Faktaboks

Uttale
akritˈarker
Etymologi
fra gresk ákritos, ‘forvirret’, fra a kritēs, ‘uten kritisk sans’, og arch, ‘opprinnelse’

Typisk blir de funnet i sandsteiner og skifre, men iblant finnes de også i kalksteiner. De eldste akritarkene er påvist i 1,4 milliarder år gamle prekambriske lag, og benyttes som ledefossiler og miljøindikatorer i lag fra eldre paleozoikum.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg