gruppering av orientalske munker som levde i total fattigdom, ikke utførte manuelt arbeid, drev aktiv misjonsvirksomhet og holdt kontinuerlig gudstjeneste (derav deres folkelige navn, 'de som aldri sover'). Grunnlagt ca. 400 ved Eufrat. Grunnleggeren, abbed Alexander, opprettet også et kloster i Konstantinopel. Akoimetenes skikk ble en stund fulgt ved det berømte Stuios-klosteret i samme by. Sist nevnt på 1100-tallet.
akoimeter
- Uttale
- akoimˈeter
- Etymologi
- av gr. 'søvnløse'