Airedale terrier Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Airedale terrier er en engelsk hunderase med navn etter Airedale i Yorkshire. På grunn av størrelsen har den tilnavnet «terriernes konge», men er mindre terrier enn de andre terrierrasene.
Rasegrunnlaget er en krysning av jaktterrier, revehund og oterhund. Opprinnelig ble den brukt til oterjakt, men den har også vært brukt som politihund. Den er nå først og fremst selskapshund.
Helt til i begynnelsen av 1900-tallet var airedale terrieren uedel og typeheterogen. Den gikk også under flere navn, best kjent er waterside terrier og bingley terrier.
Airdale terrier ble offisielt anerkjent som rase i 1884 under sitt nåværende navn, men først etter 1900 begynte den å anta sitt nåværende utseende. Bortsett fra størrelsen er den nå av ren terriertype.
Mankehøyde for tisper er 56–59 cm og for hannhunder 58–61 cm. Den har langt hode og knapt synlig stopp. Den har små, mørke øyne og høyt ansatte V-formede ører som er brettet til siden. Airdale terrieren har tett underull, strie dekkhår. Den er rødbrun med svart eller gråmelert sadel og tegninger. Pelsen trimmes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.