agta

Agta er samlenavnet på Filippinenes urbefolkning. Det er cirka 25 forskjellige grupper som er spredt omkring på flere av øyene. Anslag på folketall er usikre, i 1987 talte de cirka 11 000. De har også blitt kalt negritos på grunn av sin relativt mørke hudfarge og sitt krusete hår, eller pygmeer på grunn av den lave gjennomsnittshøyden (146 cm for menn, 138 cm for kvinner). Tidligere antok man at de tilhørte samme «rasegruppe» som afrikanske pygmeer, men dette er ikke korrekt. Tradisjonelt var agta jegere og sankere, men mange grupper har nå tatt opp jordbruk i tillegg.

Den sterke folkeøkningen på Filippinene har ført til stor innvandring av nybyggere i agta-områder. Store skogbruksprosjekter har også bidratt til å fordrive agta-grupper fra deres opprinnelige områder. Regjeringen har gått hardt til verks for å tvangsbosette de halvnomadiske agtaene. Viltbestanden har minket som følge av rovjakt utført av nybyggere og regjeringsrepresentanter. Agta-folkets fremtid ser ikke lys ut, selv om noen av gruppene har dannet egne organisasjoner og prøver å få anerkjent sine tradisjonelle landrettigheter. I enkelte områder havnet de i ildlinjen mellom regjeringsstyrker og geriljastyrker som kjempet mot Marcos-regimet (inntil 1986). Det er kommet meldinger om overgrep, og menneskerettighetsorganisasjoner har beskyldt regjeringen for folkemord. Agtaene på den sentrale delen av øya Luzon, de såkalte aytaene, fikk sine landområder begravd i aske etter vulkanutbruddet på Pinatubo i 1991. De offentlige hjelpeprogrammene har vært utilstrekkelige, og dette har skapt store sosiale problemer.