person som ervervsmessig yter rettshjelp, og som kan opptre i retten på vegne av sine klienter. Regler om advokater er gitt i kap. 11 i domstolloven av 13. aug. 1915 (senere endret en rekke ganger) samt i forskrift av 20. desember 1996 nr. 1161 (advokatforskriften). Det kreves bevilling av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, og den kan bare gis til personer over 20 år som har juridisk embetseksamen, har gjennomgått et advokatkurs og godtgjør ved politiattest at de har ført en hederlig vandel. Dessuten må vedkommende i minst to år ha vært virksom som autorisert advokatfullmektig, eller som dommer, dommerfullmektig, i stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller som universitetslærer i rettsvitenskap. Praksis som advokatfullmektig må omfatte prosedyreerfaring fra minst tre sivile saker. Inntil to av disse kan erstattes med erfaring fra straffesaker, men da slik at to straffesaker tilsvarer én sivil sak.
For å kunne føre saker for Høyesterett må advokaten ha minst tre års praksis som advokat og ha avlagt prøve for Høyesterett, se advokatur.
En advokat må stille sikkerhet for det ansvar som han eller hun måtte pådra seg som advokat. Advokatbevillingsnemnden kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten ikke stiller sikkerhet eller følger regnskapsreglene eller for øvrig gjør seg skyldig i urettskaffent forhold.
I tvistemål har partene adgang til å foreta prosesshandlinger selv; dette gjelder også i Høyesterett; partene har således ikke plikt til å bruke advokat.