Advaita, ikke-dualisme, representerer en hovedstrømning i indisk filosofi og religion. Advaita finnes allerede i upanishadene, og har i nyere tid hatt en dominerende stilling.

Faktaboks

Uttale
advˈaita

Advaita fikk sin klassiske utforming av filosofen Shankara på 700-tallet, og utgjør, ved siden av dvaita (dualisme) og vishishtadvaita (betinget dualisme), en viktig retning innen Vedanta. Ifølge advaita eksisterer bare én ytterste virkelighet, oftest kalt brahman, og alle synlige fenomener er resultat av maya, illusjon. Den enkelte sjel, atman («Selvet»), er dypest sett identisk med brahman, og når denne identitet erkjennes, oppnås frelsen, moksha (frigjøring), hvorved all tilsynelatende mangfoldighet forsvinner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg