Ferrittisk adusergods
Lysmikroskopbilde av mikrostrukturen til et ferrittisk adusergods med kjemisk sammensetning Fe-2.4C-1.1 Si-1.1 Mn (vektprosenter), produsert ved å gløde hvitt støpejern ved 900-950 °C i flere døgn. Mikrostrukturen består av svarte grafittnoduler i en grunnmasse av lyse ferrittkorn. Dette er et mørkt ferrittisk adusergods fordi en eventuell bruddflate får et mørkt utseende på grunn av tilstedeværelsen av grafitt i bruddflaten. Etter mekanisk sliping og polering har prøveoverflaten blitt etset i nital.
Ferrittisk adusergods
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Perlittisk adusergods
Lysmikroskopbilde av mikrostrukturen til et perlittisk adusergods med kjemisk sammensetning Fe-2.4C-1.1Si-1.1Mn (vektprosenter), produsert ved å gløde hvitt støpejern i 72 timer ved 900-920 °C. Mikrostrukturen består av sorte grafittnoduler i en grunnmasse av perlitt. Adusergodset er mørkt perlittisk fordi en eventuell bruddflate vil ha et mørkt utseende på grunn av tilstedeværelsen av grafitt i bruddflaten. Etter mekanisk sliping og polering har prøveoverflaten blitt etset i nital.
Perlittisk adusergods
Av .
Lyst perlittisk adusergods
Lysmikroskopbildet av mikrostrukturen til et lyst adusergods med kjemisk sammensetning Fe-3.4C-0.35Si-0.22Mn (vektprosenter), glødet i en avkullende ovnsatmosfære. Karbon er fjernet fra overflaten (til venstre for bildet) slik at verken perlitt eller grafittnoduler er dannet der. I bildet øker karboninnholdet mot midten av godset, og en økende mengde grafitt forekommer i en grunnmasse som består av en blanding av ferritt (lys) og perlitt (grå/brun). Etter mekanisk sliping og polering har prøveoverflaten blitt etset i nital.
Lyst perlittisk adusergods
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Tvinge
Tvinge med kjever av aduserjern.
Tvinge
Lisens: CC BY SA 3.0

Adusering er en prosess der støpegods av hvitt støpejern gjøres seigt ved at dets innhold av sprø, grov sementitt omvandles til knuteformede partikler av grafitt (temperkull). Mikrostrukturen til aduserjern likner på mikrostrukturen til kulegrafittjern, men kulegrafittjern har stort sett bedre mekaniske egenskaper enn aduserjern. Et unntak er bruddseighet. På grunn av sitt lave silisiuminnhold (hvitt støpejern har lite silisium) har aduserjern høyere bruddseighet ved lave temperaturer og lavere omslagstemperatur enn mange kulegrafittjern.

Faktaboks

Uttale
adusˈering
Etymologi
av fransk ‘gjøre bløtere, mykere’

Fremgangsmåte

Det hvite støpegodset som består av en blanding av perlitt og grov sementitt, varmes opp og glødes ved 900–950 °C (austenitt-temperatur) i 20–25 timer, av og til opp til flere døgn. Perlitten omvandles til austenitt når temperaturen overskrider 727 °C (eutektoid temperatur), og ved glødetemperaturen spaltes den grove metastabile sementitten (Fe3C) gradvis til jern (3Fe) som danner mer austenitt, og til karbon (C). Av karbonet dannes grafitt som vokser i austenitten i form av partikler/noduler med en uregelmessig (stjerneaktig) form, temperkull.

Under den etterfølgende avkjølingen omvandles den austenittiske grunnmassen til enten ferritt eller perlitt (avhengig av avkjølingshastigheten) når den eutektoide temperaturen passeres. Under langsom avkjøling (3–5 celsiusgrader per time) omvandles austenitten (som inneholder mye karbon) til ferritt (som inneholder lite karbon), og det frigjorte karbonet får tid til å diffundere bort til temperkull-partiklene og avsettes der. Grunnmassen blir da ferrittisk, og man får et ferrittisk aduserjern. Ved raskere avkjøling i luft blir det ikke tid til langtrekkende karbondiffusjon, og austenitten omvandles til perlitt, som er en blanding av ferritt og sementitt. Man får da et perlittisk aduserjern som er sterkere og mindre duktilt enn et ferrittisk aduserjern. Hvis avkjølingshastigheten økes ytterligere, kan adusergods med bainittisk eller martensittisk grunnmasse oppnås.

Adusergods med temperkull i en ferrittisk grunnmasse får en mørk bruddflate på grunn av tilstredeværelsen av mye grafitt og kalles mørkt adusergods. Hvis aduseringsprosessen skjer i en oksiderende/avkullende atmosfære slik at karboninnholdet i overflaten og etter hvert innover i støpegodset reduseres, blir bruddflaten lys, og man får et lyst adusergods. Tynne deler av godset kan da være rent ferrittisk. I tykke deler av godset vil overflatesjiktet være ferrittisk, og temperkull vil bare være til stede innover mot midten av godset. De mekaniske egenskapene vil derfor variere innover i godset. Lyst adusergods nyttes i deler som krever høy duktilitet, for eksempel rørfittings.

Hvitt støpejern dannes ved hurtig avkjøling og har derfor en maksimal tykkelse på cirka 50 mm, som dermed også blir maksimaltykkelsen til adusergods.

Bruksområde

Aduserjern er duktilt og smibart, og det tåler atskillig kaldbearbeiding. I tillegg har det god dempningsevne på mekaniske vibrasjoner, og det kan martensittherdes. Det er billigere enn støpestål og har vært brukt i skipsgods, rør og rørdeler, ventiler, mindre maskin- og motordeler, bildeler som hjulnav, differensialhus og girkasser, og i håndverktøy som for eksempel hammere, nøkler og kjevene på tvinger.

Historikk

Aduseringsprosessen er betydelig eldre enn framstillingen av kulegrafittjern som startet på 1940-tallet. I Kina er det funnet adusergods fra det fjerde århundret før vår tidsregning. I England er aduserjern nevnt i et patent fra 1670-tallet, og i USA ble det startet industriell produksjon av adusergods i 1826 da et støperi begynte å lage støpejernsdeler til seletøy for hester. I dag er aduserjern delvis utkonkurrert av kulegrafittjern, blant annet fordi framstillingen er meget tidkrevende og kostbar (langvarig varmebehandling). I Norge produserte Sandnes Aducerverk smådeler av aduserjern fra 1944 til 1986, blant annet rørfittings. Norge har i dag ingen tilvirkning av aduserjern, men en del andre industriland har fortsatt en viss produksjon, spesielt av støp med små dimensjoner/tverrsnitt som gir høy avkjølingshastighet og dermed fare for sementittdannelse ved bruk av kulegrafittjern.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg