Adresseaviser var aviser som hadde til formål å gi opplysninger om ledige stillinger, varer til salgs, skipsanløp, skipsavganger, tapte og funne saker, offentlige kunngjøringer og så videre. Adresseavisene hadde sin opprinnelse i adressekontorene – opplysningsbyråer hvor publikum fikk slik informasjon. Man oppdaget snart at det var bedre å samle alle disse opplysningene i et trykt blad, som kunne bestilles i fast abonnement. Det trengtes kongelig bevilling til slike foretak.
Det første adressekontoret i Norge ble opprettet av Ole Brose i Bergen i 1764. Han sendte ut første nummer av sine Bergens Adressecontoirs Efterretninger i 1765. Martinus Nissen fikk et tilsvarende privilegium i Trondheim i 1767, hvilket resulterte i Adresseavisen. I Kristiansand fikk man adressekontor i 1769 ved tollkontrollør Hans Dreyer. Det fantes ikke noe boktrykkeri i byen, og han sendte ut en håndskreven adresseavis. I Stavanger var det i 1770 også et adressekontor med håndskreven ukeavis. Den fikk ikke lang levetid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.