treghet, tretthet, livslede, likegyldighet og lede i forhold til de asketiske idealer i klostrene. Acedia er blitt bekjempet som en synd. Fra Gregor den store av ble acedia regnet som en av de sju hovedsyndene, og knyttet nær sammen med tristitia, 'tristheten', slik at de to ble betraktet som én og samme synd.
Det er én vesentlig forskjell mellom acedia og melankoli. Melankoli ble, også i middelalderen, regnet som en sykdom som man forsøkte å forklare gjennom temperamentslæren (ubalanse i kroppsvæskene). Acedia var derimot et moralsk-åndelig problem, en synd eller en last.