det at et svangerskap går til grunne eller avbrytes før fosteret er levedyktig. Tidligere var grensen mellom abort og for tidlig fødsel definisjonsmessig satt til uke 28 i svangerskapet. I våre dager er det gode overlevelsesmuligheter for barn som er født tidligere, vi regner gjerne at fostre kan være levedyktige fra uke 24. Noen brukbar definisjon på grensen mellom abort og for tidlig fødsel har vi egentlig ikke. Abort kan være spontan eller provosert.
Provosert (tilsiktet) abort
Spontan (utilsiktet) abort
Hyppigheten av spontan abort er vanskelig å angi. De tidligste formene blir ofte ikke registrert verken av kvinnen selv eller helsepersonell. Av alle egg som blir befruktet, overlever omtrent 40 % frem til den tiden kvinnen skulle hatt sin neste menstruasjon, og kan oppdage at hun er blitt gravid. Minst 15 % av alle de svangerskap som blir erkjent, ender i spontan abort mellom 4. og 20. uke. Hyppigheten er avhengig av alder og er høyest hos tenåringer og hos kvinner over 35 år. Storparten av disse fosteranleggene viser seg å ha forstyrrelser i kromosomene. Kromosomforstyrrelser er årsaken til at hyppigheten øker med kvinnens alder. Andre årsaker er infeksjoner og hormonforstyrrelser. I det enkelte tilfelle kan årsaken nesten aldri fastslås. Aborter som skjer litt senere i svangerskapet, kan skyldes misdannelser i livmoren, muskelknuter, svakhet i livmorhalsen.
En abort ytrer seg med blødning og rielignende smerter. Etter en tid støtes fosterrester og morkake ut. Når blødningen begynner, vil fosteret i de aller fleste tilfeller allerede ha vært dødt en stund, og kan som regel knapt nok sees. Når aborten er over, kan en ultralydundersøkelse avgjøre om livmoren har tømt seg helt. Har den ikke det, er det nødvendig å gjøre en utskrapning.
Ikke sjelden forekommer en blødning i første del av svangerskapet. Viser ultralydundersøkelsen at fosteret lever, er det over 95 % sannsynlighet for at svangerskapet fortsetter.
Habituell abort er definert som tre aborter etter hverandre uten at det har skjedd fødsel av et barn innimellom. Fordi aborter er så hyppige, utredes ikke mulige årsaker før en kvinne har hatt tre på rad. I sjeldne tilfelle er det kromosomavvik hos foreldrene, som ikke spiller noen rolle for dem selv, men som gjør at kombinasjonen av deres kromosomer ikke er levedyktig. Enkelte ganger kan en kronisk infeksjon finnes og behandles. Misdannelser i livmoren eller muskelknuter kan opereres. I de fleste tilfellene finnes likevel ingen spesifikk årsak. Muligheten for at det går bra i neste forsøk på svangerskap, er uansett ganske stor.