aberratio ictus

Uttale
aberrˈatio ˈictus
Etymologi
lat. 'feilslag'

i strafferetten det forhold at en forbrytelse rammer en annen enn den den er rettet mot (A skyter på B, men treffer C). Det foreligger i så fall bare forsøk på den forbrytelse som forsettet omfattet, men for dette forsøk kan etter strl. § 51, 2. ledd, straffen bli den samme som for den fullbyrdede forbrytelse.