Etter grunnloven fra 1980 er Zimbabwe en enhetsstatlig republikk. Ved selvstendigheten reserverte grunnloven – framforhandlet mellom britene, det hvite mindretallet og frigjøringsbevegelsene – også 20 prosent av setene i parlamentet til representanter for det hvite mindretallet. Grunnlovsrevisjonen i 1987 avskaffet dette. Ved samme revisjon ble den tidligere seremonielle Presidentstillingen gjort utøvende. Presidenten er statsoverhode og velges i direkte valg. Vedkommende utnevner og leder regjeringen og er også militær øverstkommanderende.

Etter de omstridte parlaments- og presidentvalgene i 2008 ble det etter mekling fra Sør-Afrika og nabostatene framforhandlet en politisk maktdeling mellom regjeringspartiet ZANU-PF og opposisjonen i MDC. Det ble innført en statsministerpost . En koalisjonsregjering ble utpekt bestående av Morgan Tsvangirai fra opposisjonen som statsminister og Robert Mugabe fra regjeringspartiet som president. Det ble forhandlet fram en omfattende grunnlovsrevisjon vedtatt i 2013 som styrket parlamentets rolle, svekket presidentens utøvende makt og ga en sterkere grunnlovsfestet beskyttelse av menneskerettigheter.

Lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, som fra 2005 har to kamre – Nasjonalforsamlingen og Senatet. Etter grunnlovs-revisjonen i 2013 har Nasjonalforsamlingen 270 representanter. 210 er valgt gjennom flertallsvalg i landets valgdistrikter, mens 60 er kvinner som er valgt etter forholdstallsprinsippet fra hver av landets ti provinser. Senatet har 80 representanter. Av disse er 60 valgt etter forholdstallsprinsippet fra hver av landets ti provinser, 18 er tradisjonelle ledere valgt av provinsenes høvdingråd og det nasjonale rådet for tradisjonelle ledere, og to er valgt som representanter for personer med funksjonshemming.

Det avholdes valg til president og parlament hvert femte år, siste gang i 2018. Presidenten kan bare i sitte i to perioder.

Administrativt

Administrativt er Zimbabwe inndelt i ti provinser. Av disse er to – Harare og Bulawayo – storbydistrikter. Provinsrådene består av representanter valgt etter forholdstallsprinsippet og av alle medlemmene av Parlamentet fra provinsen. I provinsene er det by- og landkommuner valgt i direkte valg.

Rettsvesen

Rettsvesenet preges fortsatt av romersk-nederlandsk rett, men afrikansk sedvanerett spiller også en rolle. De øverste domstolene er forfatningsdomstolen og høyesterett. Høyesterett en ren appelldomstol. Nasjonalt er det også en High Court, Labour Court og Administrative Court. Regionalt er det magistratretter med både sivil og kriminell jurisdiksjon. Det er spesialdomstoler på regional og lokal nivå knyttet til spesielle områder og konfliktløsning, bl.a. knyttet til håndheving av sedvanerett (customary law).

Grunnlovsrevisjonen i 2013 innførte en rekke uavhengige offentlige organer for å trygge demokrati, maktdeling og beskyttelse av menneskerettigheter. Dette omfattet bl.a. en valgkommisjon, en menneskerettighetskommisjon og en kvinnekommisjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg