Zimbabwe er en ruinby sørøst for Masvingo (tidligere Fort Victoria) i Zimbabwe. Dette storslagne afrikanske fortidsminnet er landets nasjonalmonument og har gitt navn til staten. Ruinbyen Zimbabwe er den største av omkring 150 lignende steinruiner som finnes spredt over shonafolkenes område. Anlegget står på UNESCOs verdensarvliste.
Zimbabwe (ruinsted)
Bygningene
Zimbabwe består av to store byggverk. Det ene er en mulig borgruin og/eller tempel og ligger på en bergtopp som rager 70–80 meter over slettelandet omkring. Det andre er de tørrmurte kongelige boligkvarterene (The Royal Enclosures). Disse ligger om lag én kilometer fra tempelet og er et omfattende system av to meter høye steinvegger og en veldig, oval ringmur som måler 300 meter i omkrets. Murene stammer i hovedsak fra 1300- og 1400-tallet. Veggene er opptil 9 meter høye og på sine steder nesten 6 meter tykke. Innenfor muren finnes murer, ganger og portaler, og et 9 meter høyt, konisk tårn, noe som står i sterk kontrast til restene av de enklere bygningene som er funnet utenfor murene. Byggverkene er oppført i tilhugde granittblokker uten mørtel eller annet bindemiddel.
Historie
Det er foretatt omfattende arkeologiske undersøkelser så vel av selve Zimbabwe som av mange av de mindre ruinene i shonaområdet. Funnene viser at Zimbabwe er bygd over et langt tidsrom. De eldste anleggene skriver seg fra 300-tallet evt., mens de større byggene er betydelig yngre. De store murene på bergtoppen ble påbegynt omkring år 1000, og ringmuren på midten av 1400-tallet.
Fra rundt 300 til 1000 utviklet dette stedet seg fra et enkelt landbruksområde til den første virkelige byen i det sørlige Afrika. Byen var hovedstad for kongeriket Shona, som fra midten av 1400-tallet ble delt i statsdannelsene Butua og Mutapa. Byen hadde da et flateinnhold på over 200 hektar og hadde over 10 000 innbyggere. Byen ble bebodd uregelmessig frem til 1800-tallet.
Grunnlaget for den sivilisasjonen som vokste frem i Zimbabwe, var utvinning av gull. Gruvedriften etter dette metallet går tilbake til 300-tallet. Kontrollen med gullhandelen, og fra 900-tallet også forbindelsen med det arabiske handelssenteret Sofala på østkysten, skapte forutsetningene for fremveksten av et mektig rike med hovedsete i Zimbabwe. Gull, elfenben og kobber ble eksportert, mens tøyer, perler, porselen og glassvarer fra Arabia, India og Kina ble innført.
Zimbabwe stod på høyden av sin makt på 1400-tallet under Munhu Mutapa-dynastiet, som var en gren av Rozwi-klanen i det shonaspråklige karangafolket. På begynnelsen av 1500-tallet ble riket delt i to, men Zimbabwe forble under karanga-herredømme til omkring 1830, da det ble knust av ndebele-invasjonen fra sør.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
skrev Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.