Zeno var keiser i Det bysatinske (østromerske) riket fra 474 til 491. Han giftet seg med Leo 1s datter i 467 og ble keiser i 474 da hans sønn Leo 2 døde.
Zeno kom fra et fjellfolk i Isauria i Lilleasia (dagens Tyrkia). Han var leder for for de isauriske krigerne da keiser Leo 1 ønsket å bygge en hær med disse i 466. Zeno vant raskt Leos gunst og ble en nær alliert av keiseren. Han ble blant annet gjort til kommandør over Thrakia og giftet seg med Leos datter, Ariadne i 467.
Leo 1 døde i 474 uten en mannlig arving, men hadde allerede utnevnt sitt barnebarn, Zeno og Ariadnes sønn, Leo 2 som keiser. Han var syv år da han overtok og gjorde straks sin far til medkeiser. Da Leo 2 døde bare noen måneder etter kroningen ble Zeno keiser. På grunn av en konspirasjon satt i stand av hans svigermor Verina, flyktet Zeno fra Konstantinopel i 475, men gjenvant makten allerede i 476. Han satt med makten til sin død i 491.
Da den vestlige delen av Romerriket gikk under i 476 ble Zeno eneveldig hersker over den gjenværende østlige delen, og hans regjeringstid ble preget av kampen for å beholde denne. Han klarte å bekjempe og utmanøvrere goterne som hadde utgjort en betydelig trussel mot riket. Han ga også viktige bidrag til forsøk på å skape enighet i kirken i striden om monofysitisme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.