10. desember 1963 ble Zanzibar selvstendig som et konstitusjonelt monarki, ledet av sultanen, og med en regjering utgått av ZNP og ZPPP. Kort tid etter, i januar 1964, brøt et opprør ut, og regjeringen ble avsatt av kuppmakere ledet av John Okello, en ugander som deretter selv ble fjernet av de militære makthavere. Omkring 5000 mennesker, vesentlig av arabisk avstamning, ble drept i revolusjonen. Årsaken til kuppet lå i første rekke i motsetninger mellom den arabiske overklassen og den fattige, jordløse befolkningen av afrikansk opprinnelse. Makten ble overtatt av et revolusjonsråd med Karume som leder, og ASP ble eneste tillatte parti. En stor del av den arabiske, britiske og indiske befolkningen forlot landet.
I 1964 ble det opprettet en union med Tanganyika under navnet Den forente republikken Tanzania. Zanzibar beholdt en betydelig grad av selvstyre med eget parlament, regjering og statsminister. I 1972 ble Karume drept, og ny leder ble Aboud Jumbe. I 1970-årene fant det sted en oppmykning av det stramme styret på Zanzibar, og samarbeidet med fastlandet ble brakt inn i fastere former. I 1977 gikk ASP sammen med TANU på fastlandet til Chama cha Mapinduzi (CCM). I forbindelse med demokratiseringsprosessen i Tanzania i 1990-årene ble nasjonalismen på Zanzibar forsterket, med tiltagende oppslutning om selvstendighetskrav.
Samtidig som det er motsetninger mellom Zanzibar og fastlandet, har det også vært spenninger mellom Zanzibar og den mindre øya Pemba, som styres sammen med Tanzania. Motsetningene mellom øyene og fastlandet er både etniske og religiøse, med en muslimsk befolkning på Zanzibar, kristen på fastlandet. Den felles grunnloven slår fast at unionen er sekulær; derfor ble Zanzibars ensidige innmeldelse i Organisasjonen for islamsk samarbeid i 1993 ansett som grunnlovsstridig og tilbakekalt senere samme år.
Zanzibar har ikke anledning til å føre egen utenrikspolitikk. I 1988 ble Zanzibars revolusjonsråd avsatt av presidenten etter at medlemmer ble beskyldt for å planlegge statskupp. I 1985 ble Idris Abdul Wakil valgt til Zanzibars president; i 1990 ble han etterfulgt av Salmin Amour, gjenvalgt i 1995. Ved parlamentsvalget samme år oppnådde regjeringspartiet CCM knepent flertall over Civic United Front (CUF), som gikk til valg på økt zanzibarsk autonomi. Valget i 1995 avstedkom en skjerpet politisk spenning på Zanzibar, mellom CCM og CUF – og i forhold til fastlandet, hvor CCM tok en solid seier. CUF nektet å akseptere valgresultatet på Zanzibar, forlangte omvalg, og boikottet møtene i parlamentet. I 1997–1998 ble 18 medlemmer av CUF arrestert, anklaget for forræderi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.