Zama

Slaget ved Zama i 202 fvt. markerte slutten på Den andre puniske krig, der romerne beseiret karthagerne, som var ledet av den legendariske hærføreren Hannibal. Romerne ble ledet av den store generalen Scipio den eldre, med støtte fra den numidiske kongen Massinissa. Slaget, som er oppkalt etter stedet og har har gjort det berømt, stod imidlertid langt fra Zama. Man vet ikke nøyaktig hvor, men flere forskere mener i dag at det må ha vært vært ved Draa el Meinan, nær El Kef.

Kildene til slaget ved Zama er de romerske forfatterne Polyb og Appian. Den romerske hæren er anslått til å telle 30 000 infanterister og 6 000 kavalerister. Hannibals hær kan ha vært nesten like stor, og inkluderte cirka 12 000 leiesoldater (infanterister). Infanteriet ble flankert av karthagisk og numidisk kavaleri. Dessuten skal 80 stridselefanter ha blitt stilt opp foran hæren. Slaget ble åpnet av Hannibals stridselefanter, men de ble skremt av den romerske hærens stridstrompeter, og mange av dem ruset tilbake i panikk og trampet ned deler av Hannibals hær. Scipio åpnet korridorer i sine linjer og slapp gjennom de gjenblevne elefantene.

Det overlegne kavaleriet på romersk side, ikke minst det numidiske, spilte en avgjørende rolle i slaget. Det romerske kavaleriet forfulgte det flyktende karthagiske kavaleriet, mens det karthagiske infanteriet holdt stand mot det romerske. Slaget ble avgjort da det seirende romerske kavaleriet vendte tilbake og overfalt det karthagiske kavaleriet bakfra.

Følgen av slaget ble at Hannibal flyktet og Karthago sluttet fred med Roma, og med dette sluttet Den andre puniske krig. Freden befestet Romerrikets dominans over Middelhavet og slutten på Karthagos tid som stormakt.

• Romerriket
• Romerrikets historie
• det numidiske riket
• punerkrigene